Kjøpt og betalt !! - eller kjøp og betal!

Bygg barna og forebygg voksenlivet, heter det. Med det menes det vel at vi skal satse på barn slik at de klarer seg når de skal ivareta seg selv, sin familie og samfunnet noen år frem i tid. Og i dag, på vei til jobb, så reagerte jeg med vantro, latter og etter hvert sinne da jeg hørte at foreldre i aller høyeste grad satser på barna sine. De spytter inn penger og kjøper likes til sine håpfulle arvtagere. Foreldrene ønsker seg populære barn, - koste hva det koste vil! Bokstavlig talt! 

Jeg reagerte med vanntro, fordi alt jeg har lært om barn,  om gode egenskaper og hva jeg oppfatter som gir en god selvtillitt og et godt selvbilde falt i grus. Gjennom mange år har jeg hatt en oppfatting av at barn med et godt bilde av hvem de er, hva de kan og som er trygge  har et godt utgangspunkt for trivsel i livet sitt.  En god selvfølelse et godt verktøy til å være akkurat passe populær i gruppa. Jeg trodde ikke at den unge er avhengig av en trillion likes for å trives i livet sitt, med vennene sine og med hva den bedriver i hverdagen. Jeg trodde heller ikke at de trengte fem busslass med venner: Mitt verdensbilde består av at det er bedre med noen få gode venner enn en mange bekjente (og et kjøpt antall ukjente.) Men i dag, på vei til jobb, så raste korthuset sammen. Alle mine illusjoner om at erfaringer, anerkjennende kommunikasjon og samspill kan forme barn og unges evne til å vinne venner, forsvant som dugg for solen. Nå er det nemlig tommel opp fra totalt ukjente som er både viktig og virkelig. 

 Likeså ble jeg forvirret over foreldrerollen. For meg så er det ikke likhetstegn mellom min økonomiske innsats på barna og hvor god forelder man er. Det være seg hvor dyre klærne er, hvor mange leker det får eller hvor mange likes jeg kjøper.  Dessvere for Petrus så er min økonomiske prioritering at arvede klær er flott,  påfyll av leker kommer kun på merkedager og jeg kommer aldri til å kjøpe likes. Jeg mener ALDRI!. Jeg blir i neste øyeblikk redd for at Petrus  er dømt til å mislykkes Han burde valgt noen mindre gamledagse foreldre enn oss. Han har dessverre foreldre som tror at det viktigste innskuddet man gjør for barna ikke måles i bath, rupiah, dollar, pund eller andre valutaer

-  jo, det kan fungere å satse på valutaer om det handler om å satse på felles opplevelser. 

Jeg har tenkt at jeg kunne  pakke snippesken og ta med Petrinefamilien til en annen kant av verden. 

Men det var før jeg fikk øynene opp for at det er likes som gjelder!! 

Men, selv om jeg har fått øynene litt på gløtt over betydninger av digitale tomler og hjerter

så sitter jeg her og undrer meg. 

Jeg lurer på:  

-hva den unge oppnår ved at ukjente folk trykker på likerknappen,

-hvordan blir den unge mer populær gjennom tilfeldige likes 

- hvordan den unge kan være like glad fra likes fra ukjent som fra kjente, 

og hva som gjør at foreldrene underbygger oppfatningen om at det er antallet likes som sier noe om den unges populæritet og deres sosiale liv, 

- eller var det liv på sosiale medier? 

Alle disse spørsmålene må jeg tenke på 

og frem jeg finner svaret så skal jeg 

- holde på hva jeg tror på

- jeg skal på ingen måte fraskrive meg ansvaret for mine valg ved å bruke de andre foreldrene som verdensbilde

og 

jeg skal ikke bygge mitt barns oppfattelse av seg selv ut fra et antall tastetrykk fra mennesker han ikke har møtt. 

Frem til jeg har løsnngen på de forannevnte spørsmålene så skal tilbakemeldingen Petrus får være fra venner, familie, barnehageansatte og folk som trives med den glade poden. De vil nemlig understreke hans postive egenskapene . 

De er viktigere enn en digitale tommel opp!

Akkurat nå snakker jeg med to tunger,

for jeg håper at du er med på å kjøpe meg en plass frem i køen i nominasjonen årets mammablogg. 

Om du sender mblogg62 til 2012 så er det min plassering du betaler tre kroner for, 

-  i tillegg til at du er med i trekningen av flotte premier. 

Er det andre som er like overrasket over at foreldre åpner lommeboka for å gi barna sine flere digitale tilbakemeldinger ? 

Er det virkelig utbredt? 

Petrine 

Kveldens hyggeligste stund:- om å lese for barn

"Mamma, kan vi lese i dag også?"

"Om, du kommer i seng til vanlig tid så!" 

"Kult, jeg skal det ! "

Petrus er en gutt som trives med rutine, i alle fall er det slik jeg oppfatter han. Han skal gjøre det samme hver kveld og da han var mindre så gjemte han seg alltid på det samme stedet hver gang han hadde pusset tenner for kvelden. Nå er det bok, historie og sang som gjelder.  Og vi nyter lesestunden  både Perus og jeg. Ptetrus krabber under dyna, han vil at jeg skal pakke han inn og legge meg ved siden av han. Han legger hodet tett inntil mitt, forteller litt om dagens hendelser mens jeg finner frem det vi skal lese. Han er forventningsfull til historien. Jeg liker godt denne lesestunden hvor vi er nær hverandre, hvor vi har lukket resten av verden ute, - det er bare oss og boka.

Det er kjekt det! 

Det er ofte Petrus som velger bok i det han går fra badet. Noen ganger så velger han en som vi ikke har lest før eller i alle fall ikke så ofte, men andre ganger så kan han velge den samme boka kveld, etter kveld, etter kveld.  Det kan faktisk forundre meg noen ganger, - det at han og andre barn liker at vi leser historien så mange ganger at jeg ikke kan ta en snarvei gjennom boka ved å kutte ut et ord eller en setning.  Jeg kan jo synes det er kjedelig  men jeg har en formening om at barn gjentakelse er bra fordi barna blir kjent med historien. Dermed blir de glad i den. De får også med seg rytmen i teksten,  de gjenkjenner historien og karakterene og jeg opplever at Petrus lærer historien. Han referer til historier og fortellinger utenom lesestunden. Kanskje det er fordi han hører det samme igjen og igjen?  

Petrus og jeg er enig om at lesetunden er kjempekoselig. Det er noe vi gleder oss til hver eneste dag. Og i disse dager så er det boken "Folk og Røvere i Kardemommeby" som leses for n - te gang. 

Hyggelig nok. Vi har nettopp sett på bildene fra vi var i Kardemommeby i Dyreparken, Kristiansand, og jeg tror at det faktisk har vært inspirasjon til valg av historie. Han har nemlig ønske om en ny tur til Kristiansand til sommeren for å se om røverne også denne sommeren tar trikken. Og, det er ikke vel ikke utenkelig at de kommer til å gjøre det? 

Jeg leser for Petrus fordi jeg liker det, men jeg tenker at lesetunde gir oss: 

Nærhet og en hyggelig stund. 

Den samler oss om den samme historien, - felles opplevelse! 

Jeg håper den inspirerer Petrus til å lese selv når han blir eldre. 

Jeg har erfart at barn leker eventyr og historier de kan, - så det kan stimulere lek og fantasi. 

Og så har jeg en formening om at det å lytte til historier, rim, regler og sang er med på å stimulere ordforråd og språket, at det startere samtaler og at han får en større forståelse for begreper. 

Jeg kan skrive et innlegg i den nærmeste tiden hvor jeg kan fortelle litt om Petrus sine favorittbøker.

Har du tips til bøker som er flotte til høytlesing for barn? 

- og om de passer til en spesiell aldersgruppe så er det kjekt at du sier noe om det :) 

Petrine :) 

Da Petrine skulle overraske Petrus

På tirsdag er det karneval i barnehagen og jeg er en av de som synes man skal lage karnevalsutstyr selv. Jeg tenker at med en plan, litt kreativitet og det man har i skapet så kan man man faktisk lage kostymer. Petrus har politikostyme, han har brannmannsutstyr og han har andre plagg i utkledningstøyet sitt. Jeg må jo med hånden på hjertet si at det blir skikkelig fin lek når disse klærne er på Men, det gjør det også om han finner en t - skjorte og  en shorts med et eller annet motiv også. Med utkledningsklærne på så lages det roller, det lages rekvisitter og den samme leken kan strekke seg over dager. Politiutstyret fikk han til jul og leken har kommmet og gått siden julaften. Senest i går så ble trettenåringen satt i håndjern, i fengsel og måtte ta et opphold på brød og vann. Det vil si jeg er ikke totalt mot kostymer, bare til karneval og bare mot det som ikke er noe annet en plaststoff.  Jeg ser at jeg på en eller annen måte møter meg selv i døra. 

Etter karnevalet i fjor så kom poden hjem. Han hadde en plan for neste års  fest. Da skulle han være Spinderman. Jeg har forsøkt meg på mange andre ting, jeg har sagt at vi kan lage kostyme men han har ikke vært til å rikke. Han har hatt et bilde av hva han skulle være og hva han skulle ha på. Han ønsket seg et kjøpekostyme. I går bet jeg i meg meningene mine og jeg kjøpte Spidermankostyme til han. Hallo, hvor steil skal man være? Vel hjemme så puttet jeg kostymet øverst i skapet, slik at han kunne fortsette med sjørøverleken han var i gang med. En t - skjorte med bilde av Kaptein Rødsjegg og en sabel var rekvisittene i denne leken. Jeg tenkte derfor at vi kunne vente til mandagskveld før han fikk vite om at det faktisk fantes et Spidermankostyme i hus. Det var i alle fall planen. 

I morges så sendte jeg han opp for å finne frem truse, ulltøy og de klær han skulle ha på seg. Han vandret litt sakte opp trappa, men kom ned i et rasende tempo. Han hadde funnet noe å juble over på øverste hylle i skapet. Det var blått og rødt, - og laget av et tynt syntetisk materiale. Han ble i løpet av noen få minutter forvandlet til en superhelt, - den blideste i verden. Og nå er det en glad Spiderman som er på kjøkkenet og setter brøddeig. 

Og mor, hun lært at hun ikke skal pakke ut slike hemmeligheter før de legges på øverte hylle, bakerst i skapet.

Ha en fin søndag, med eller uten kostyme. 

- og det blir ikke tips om enkelt karnevalsutstyr, 

i alle fall ikke i dag. 

Petrine :)

- og vil du finne ut om jeg noen gang klarer å lure Petrus så er det hyggelig om du følger oss her på bloggen, på facebook eller på instagram @petrusogpetrine

mblogg62 til 2012 vil heie meg fremover i køen, kanskje?