Bygg barna og forebygg voksenlivet, heter det. Med det menes det vel at vi skal satse på barn slik at de klarer seg når de skal ivareta seg selv, sin familie og samfunnet noen år frem i tid. Og i dag, på vei til jobb, så reagerte jeg med vantro, latter og etter hvert sinne da jeg hørte at foreldre i aller høyeste grad satser på barna sine. De spytter inn penger og kjøper likes til sine håpfulle arvtagere. Foreldrene ønsker seg populære barn, - koste hva det koste vil! Bokstavlig talt!
Jeg reagerte med vanntro, fordi alt jeg har lært om barn, om gode egenskaper og hva jeg oppfatter som gir en god selvtillitt og et godt selvbilde falt i grus. Gjennom mange år har jeg hatt en oppfatting av at barn med et godt bilde av hvem de er, hva de kan og som er trygge har et godt utgangspunkt for trivsel i livet sitt. En god selvfølelse et godt verktøy til å være akkurat passe populær i gruppa. Jeg trodde ikke at den unge er avhengig av en trillion likes for å trives i livet sitt, med vennene sine og med hva den bedriver i hverdagen. Jeg trodde heller ikke at de trengte fem busslass med venner: Mitt verdensbilde består av at det er bedre med noen få gode venner enn en mange bekjente (og et kjøpt antall ukjente.) Men i dag, på vei til jobb, så raste korthuset sammen. Alle mine illusjoner om at erfaringer, anerkjennende kommunikasjon og samspill kan forme barn og unges evne til å vinne venner, forsvant som dugg for solen. Nå er det nemlig tommel opp fra totalt ukjente som er både viktig og virkelig.
Likeså ble jeg forvirret over foreldrerollen. For meg så er det ikke likhetstegn mellom min økonomiske innsats på barna og hvor god forelder man er. Det være seg hvor dyre klærne er, hvor mange leker det får eller hvor mange likes jeg kjøper. Dessvere for Petrus så er min økonomiske prioritering at arvede klær er flott, påfyll av leker kommer kun på merkedager og jeg kommer aldri til å kjøpe likes. Jeg mener ALDRI!. Jeg blir i neste øyeblikk redd for at Petrus er dømt til å mislykkes Han burde valgt noen mindre gamledagse foreldre enn oss. Han har dessverre foreldre som tror at det viktigste innskuddet man gjør for barna ikke måles i bath, rupiah, dollar, pund eller andre valutaer
- jo, det kan fungere å satse på valutaer om det handler om å satse på felles opplevelser.
Jeg har tenkt at jeg kunne pakke snippesken og ta med Petrinefamilien til en annen kant av verden.
Men det var før jeg fikk øynene opp for at det er likes som gjelder!!
Men, selv om jeg har fått øynene litt på gløtt over betydninger av digitale tomler og hjerter
så sitter jeg her og undrer meg.
Jeg lurer på:
-hva den unge oppnår ved at ukjente folk trykker på likerknappen,
-hvordan blir den unge mer populær gjennom tilfeldige likes
- hvordan den unge kan være like glad fra likes fra ukjent som fra kjente,
og hva som gjør at foreldrene underbygger oppfatningen om at det er antallet likes som sier noe om den unges populæritet og deres sosiale liv,
- eller var det liv på sosiale medier?
Alle disse spørsmålene må jeg tenke på
og frem jeg finner svaret så skal jeg
- holde på hva jeg tror på
- jeg skal på ingen måte fraskrive meg ansvaret for mine valg ved å bruke de andre foreldrene som verdensbilde
og
jeg skal ikke bygge mitt barns oppfattelse av seg selv ut fra et antall tastetrykk fra mennesker han ikke har møtt.
Frem til jeg har løsnngen på de forannevnte spørsmålene så skal tilbakemeldingen Petrus får være fra venner, familie, barnehageansatte og folk som trives med den glade poden. De vil nemlig understreke hans postive egenskapene .
De er viktigere enn en digitale tommel opp!
Akkurat nå snakker jeg med to tunger,
for jeg håper at du er med på å kjøpe meg en plass frem i køen i nominasjonen årets mammablogg.
Om du sender mblogg62 til 2012 så er det min plassering du betaler tre kroner for,
Er det andre som er like overrasket over at foreldre åpner lommeboka for å gi barna sine flere digitale tilbakemeldinger ?
Er det virkelig utbredt?
Petrine
Fint innlegg! Jeg ville heller aldri betalt for likes, men det er lett å si nå for mine fire er jo så små.. Likes er for meg en klapp på skuldra. Hadde de uteblitt når en først har "vent seg til det" ville det garantert ha påpåvirket meg. Og at de unge sammenligner seg med andre er forståelig - vi voksne gjør det hele tida. Sosiale medier er knallfine, morsomme og bra på sitt beste, men det kan bli utrolig mange bekreftelser ila en dag på at man ikke er ønsket dersom man er utenfor.. Det aner meg at det er krevende å være foreldre til unge voksne også.
SvarSlettAlle trenger tilbakemeldinger og klapp på skuldra og jeg er fortsatt så naiv at jeg tror de virker best om de kommer fra noen som virkelig bryr seg. og helst i den virkelige verden. Opprinnelig anerkjennelse og status kan ikke kjøoes for penger og gjør du deg fortjent til den i den virklige verden så vil du få likes i drn digitale. Mi påstand... og ved å følge goreldrerollen i over en generasjon så vil jeg også påstå at en del problemstillinger er skapt av foreldre....sier jeg som er småbarnsmor, men som jobber med de voksne som er midt i ovrrgangen til voksenlivet. De som kan kreve sin kvinne å oppdra, men som var ukjent med innkjøp av likes. ... i alle fall da vi snakket om det. :))
SlettJeg tviler sterkt på at det er utbredt, da på landsbasis, så jeg er skeptisk til hele artikkelen. OM det skulle stemme, er det bare helt sjukt. Men, ikke veldig overraskende.
SvarSlettDet er da ingen hemmelighet at man kan kjøpe seg popularitet? Du kan også kjøpe deg masse likerklikk, bloggfølgere og endatil kommentarer, om du vil. Det gir i det minste et skinn av popularitet og i det ligger også annonsepenger. Og tviler du på at du blir mer verdifull som menneske av å være følger-likt? Ha, så gammeldags..!
https://lammelaartanker.wordpress.com/
jeg har sjekket ut med de elevene jeg møter til daglig, og de påstår at det er ukjent for dem. Derfor håper og tror jeg at det er lite av det, men det var på nrknyhetene i går og da jeg googlet temaet så er det mer vanlig enn det jeg trodde. Selvfølgelig kan du kjøpe deg kommentarer og likes, men det ligger utenfor mitt ønske og min moral, - og enda viktigere er at jeg bygger barna her/barnet mitt med andre ting enn likes og dyre håndvesker. Og,jeg håper det ikke er så veldig utbredt... og det er jo vi foreldrene som må sette grensene og som ikke må være med¨påvirke at popluariteten måles i matrielle gode og at fokuset ligger der.
Slett