fredag 10. januar 2014

En liten bisetning ble til mange ord… - mammablogging, bibliotek og trekning




Da jeg kom ut av badet hvor jeg hadde tatt horisontalen i badekaret og lyttet til krim, 
så fikk jeg med meg en bisetning på dagsreveyen. Det kunne høres ut som om jeg etterhvert må begrense lånet mitt på biblioteket. Jeg synes jeg hørte at det skulle bli begrensninger på tilskudd til biblioteket, og da var det foreslått å begrense tilskudd til krim. Jeg som velger krim når jeg skal ha noe avslappenede å lese. I all verden!  Jeg tenkte at jeg måtte være i ørska og at jeg derfor skulle sjekke dette ut på nrk.no. Der fant jeg en annen interessant artikkel, som handlet om mammablogging. Det var faktisk ikke bare om mammablogging, men advarsler mot mammablogging. Jeg måtte lese det. 



Det handlet ikke om bloggingen generelt, men om hva vi legger ut spesielt. 
En psykolog advarte mot å eksponere barna sine på nett og spesielt gjennom bilder. 
De øyeblikk vi deler fordi vi synes de er nydlige eller fordi situasjonen barnet er i illustrerer det vi har skrevet om,  mener psykolog Willy Tore Mørch at vi som bloggere skal være kritiske til. Han mener at vi skal tenke gjennom hvordan vi eksponerer barna våre også fordi de oppvoksende barna kanskje ikke vil liker å finne bilder av seg i blogglandia.  Derfor skal barna få lov til å være med på å bestemme hva som blir delt i cyber - verden. 

Nå har jeg bilder av gutten min på bloggen, riktignok få. Petrus er en fiktiv fyr. Noen episoder på bloggen er laget for å illustrere temaet. Andre ting jeg beskrver er selvopplevd. Enten med meg og min lille pode eller med andre barn/voksne jeg kjenner. Utgangspunktet for bloggen var jo å bruke temaer som kan knyttes til min undervisning på videregående skole, slik at jeg kunne skaffe erfaringer nok til å starte en skoleblogg, hvor både elever og lærere skal være bidragsytere. Den bloggen kommer, vi leser oss opp, og er med små skritt på vei mot målet om å få en mer interaktiv undervisning. Etter hvert har bloggen min blitt litt mer personlig, samtidig som jeg verner om privatlivet. Jeg ønsker jo å vise leserne noe av vår verden, samtidig som jeg er opptatt av og skal videreformidle nettvett. Jeg har vært inne på mange av de mest leste bloggene for å se hva som er kluet for å skaffe mange lesere. Noen av de med mange lesere ligner en dagbok, hvor deres hverdagsliv og tanker blir delt med bilder og tekst. Jeg tenker at denne formidlingen av hverdagsepisoder er med på å skaffe seg og opprettholde antall lesere. Kanskje spesielt blant de unge? Jeg tenker også at noen av de deler litt i overkant mye, men mange har balansegangen inne. Mange av de bloggene som jeg trives med å besøke er ikke typisk dagbokbloggere. Det er skribenter som får meg til å le, reflektere eller som treffer meg midt i hjertet med deres tekst. Det er ikke bloggere som eksponerer barna sine voldsomt.  Jeg opplever at de har balansert og sunt forhold til hva de legger ut og hvor mye de eksponerer barna sine.  Jeg tror ikke enten eller med hensyn til hvordan man formidler innleggene sine, men jeg tror at det handler om at man er bevisst de valg man tar. 

Jeg grep alikevel dette teamet, nettopp fordi jeg daglig omgåes unge mennesker. De som har vokst opp med å dele bilder,og livet sitt gjennom snapchat, på facebook, instagram og lignende sosiale medier. Jeg ser at de i liten grad innhenter tillatelse fra de som er på bildene de deler. Jeg har mer enn en gang bedt om bilder skal bli fjernet, nettopp med det for øyet, at man faktisk ikke skal dele hele livet med hele verden. Og i alle fall ikke andres liv. Jeg kan forstå at de kanskje ikke er like kritisk til hva de legger ut da de et helt annet forhold til å dele og innhente informasjon. De har jo vokst opp i en verden hvor ulike medier er med på å formidle deres og andres liv. Det er denne samme medieverden som vi bloggere er en del av. Jeg tenker at de som vokser opp med dissse ulike mediene kanskje blir mindre kritisk enn vi som ble kjent med denne medieformen som voksen.  Der ligger en forskjell, en forskjell som kan falle godt eller dårlig ut, alt etter hvordan man bruker de muligheter denne digitale hverdagen er. 
Jeg håper at vi fortsetter å velge hva vi deler med hvem og at vi reflekter over om det kan falle dårlig ut i forhold til barna våre, enten nå eller i fremtiden

Hva tenker dere om mammabloggere, 
- er det for mye eksponering av dem oppvoksnde generasjon?



Nå har jeg ikke funnet ut om jeg må lese annen lett litteratur enn krim på biblioteket i fremtiden De finner vi ut av en annen dag. Jeg digger nemlig bibliotek og mulighetene det gir absolutt alle til å bli glad i bøker. 
By the way: Trekningen er foretatt. 
Den som vant Biotherm hådkrem var Østfoldjenta
Gratulerer! 
Vinneren blir kontaktet. 

Straks har Petrus og Petrine et lite jubilleum
og i den forbindelse så kommer det en ny, liten give away. 

God og gled helg! 
Petrine :) 


torsdag 9. januar 2014

DIY - klipp og lim med gamle ukeblader.



Noen dager så bare dumper jeg ned i sofaen etter at Petrus er i seng. 
I dag er en slik dag. 
Ikke nok med det er en "dumpe ned i sofa dag", det er også en "sovne - på - sofaen  - dag"!
 Jeg skriver et innlegg i full fart dag. 
Jeg er jo i "Prosjekt - ny - mamma" - modus og må trent litt før det blir for sent. 



Petrus har vært syk noen dager: 
Han har ligget på sofaen. 
Det er bare firkantede mediebokser som i perioder har fenget interessen og avledet smerten hans. 
Han har fjernet mandlene og har gått lei is!! 
Tenk å være tre år og si: "Nei, takk! " til iskrem! 
MAKAN ! :) 



I dag var nok formen litt bedre. 
Han ville han leke med saks og lim 
Han liker godt å klippe og jeg liker godt å styre hva han klipper i. 
Blader, reklame, papp og papir egner seg til det. 
Da han jobbet med saksa så kom jeg på et tips til hva man kan gjøre med barna om man har et behov for en stillesittende aktivitet, om man har ukeblader, saks, lim og papp. 



Man velger seg en farge.
 Deretter går man inn i ukebladene 
og klipper ut alt man finner det som har den fargen.


På pappen har vi på forhånd tegnet inn en sirkel og barna kan lime inn i sirkelen. 
Det er nok ikke den aktiviteten som fremmer mest kreativitet hos de små, 
men til gjengjeld så får de klippet og limt så masse de bare ønsker. 
Hos oss er som sagt saks og lim populært om dagen. 


Petrine :) 

onsdag 8. januar 2014

Gaven som varmer…



Jeg liker at gutten min har pustende og varme klær på seg på kalde vinterdager. 
Ikke at de har dukket opp enda, de kaldeste dagene, men de kommser. 
Og ull er min favoritt! 

Petrus fikk menge flotte ting til jul og vi/han ble glad for alt sammen. 
Leketøyet har utvidet leken og klærne kommer godt med. 
Det kan være at jeg har sovet i timen, 
men plutselig så hadde han tatt et jump i forhold til klesstørrelse.
Foreldrene ble derfor også glad for klær, eller som Petrus er vi glad for alle gavene han fikk. 
Alikevel så er det en gave som jeg har lyst til å vise dere.



Han fikk et strikkesett som er strikket etter et relativt gammelt mønster. 
Du finner det i boka: " Klassisk barnestrikk" av T Fevang.



Det gjør meg varm om hjertet at noen bruker tid på å strikke til vår lille pode
og jeg blir jo rktig nostalgisk av mønstervalg. 
Jeg synes det var riktig koselig.


Petrine :)