fredag 10. januar 2014

En liten bisetning ble til mange ord… - mammablogging, bibliotek og trekning




Da jeg kom ut av badet hvor jeg hadde tatt horisontalen i badekaret og lyttet til krim, 
så fikk jeg med meg en bisetning på dagsreveyen. Det kunne høres ut som om jeg etterhvert må begrense lånet mitt på biblioteket. Jeg synes jeg hørte at det skulle bli begrensninger på tilskudd til biblioteket, og da var det foreslått å begrense tilskudd til krim. Jeg som velger krim når jeg skal ha noe avslappenede å lese. I all verden!  Jeg tenkte at jeg måtte være i ørska og at jeg derfor skulle sjekke dette ut på nrk.no. Der fant jeg en annen interessant artikkel, som handlet om mammablogging. Det var faktisk ikke bare om mammablogging, men advarsler mot mammablogging. Jeg måtte lese det. 



Det handlet ikke om bloggingen generelt, men om hva vi legger ut spesielt. 
En psykolog advarte mot å eksponere barna sine på nett og spesielt gjennom bilder. 
De øyeblikk vi deler fordi vi synes de er nydlige eller fordi situasjonen barnet er i illustrerer det vi har skrevet om,  mener psykolog Willy Tore Mørch at vi som bloggere skal være kritiske til. Han mener at vi skal tenke gjennom hvordan vi eksponerer barna våre også fordi de oppvoksende barna kanskje ikke vil liker å finne bilder av seg i blogglandia.  Derfor skal barna få lov til å være med på å bestemme hva som blir delt i cyber - verden. 

Nå har jeg bilder av gutten min på bloggen, riktignok få. Petrus er en fiktiv fyr. Noen episoder på bloggen er laget for å illustrere temaet. Andre ting jeg beskrver er selvopplevd. Enten med meg og min lille pode eller med andre barn/voksne jeg kjenner. Utgangspunktet for bloggen var jo å bruke temaer som kan knyttes til min undervisning på videregående skole, slik at jeg kunne skaffe erfaringer nok til å starte en skoleblogg, hvor både elever og lærere skal være bidragsytere. Den bloggen kommer, vi leser oss opp, og er med små skritt på vei mot målet om å få en mer interaktiv undervisning. Etter hvert har bloggen min blitt litt mer personlig, samtidig som jeg verner om privatlivet. Jeg ønsker jo å vise leserne noe av vår verden, samtidig som jeg er opptatt av og skal videreformidle nettvett. Jeg har vært inne på mange av de mest leste bloggene for å se hva som er kluet for å skaffe mange lesere. Noen av de med mange lesere ligner en dagbok, hvor deres hverdagsliv og tanker blir delt med bilder og tekst. Jeg tenker at denne formidlingen av hverdagsepisoder er med på å skaffe seg og opprettholde antall lesere. Kanskje spesielt blant de unge? Jeg tenker også at noen av de deler litt i overkant mye, men mange har balansegangen inne. Mange av de bloggene som jeg trives med å besøke er ikke typisk dagbokbloggere. Det er skribenter som får meg til å le, reflektere eller som treffer meg midt i hjertet med deres tekst. Det er ikke bloggere som eksponerer barna sine voldsomt.  Jeg opplever at de har balansert og sunt forhold til hva de legger ut og hvor mye de eksponerer barna sine.  Jeg tror ikke enten eller med hensyn til hvordan man formidler innleggene sine, men jeg tror at det handler om at man er bevisst de valg man tar. 

Jeg grep alikevel dette teamet, nettopp fordi jeg daglig omgåes unge mennesker. De som har vokst opp med å dele bilder,og livet sitt gjennom snapchat, på facebook, instagram og lignende sosiale medier. Jeg ser at de i liten grad innhenter tillatelse fra de som er på bildene de deler. Jeg har mer enn en gang bedt om bilder skal bli fjernet, nettopp med det for øyet, at man faktisk ikke skal dele hele livet med hele verden. Og i alle fall ikke andres liv. Jeg kan forstå at de kanskje ikke er like kritisk til hva de legger ut da de et helt annet forhold til å dele og innhente informasjon. De har jo vokst opp i en verden hvor ulike medier er med på å formidle deres og andres liv. Det er denne samme medieverden som vi bloggere er en del av. Jeg tenker at de som vokser opp med dissse ulike mediene kanskje blir mindre kritisk enn vi som ble kjent med denne medieformen som voksen.  Der ligger en forskjell, en forskjell som kan falle godt eller dårlig ut, alt etter hvordan man bruker de muligheter denne digitale hverdagen er. 
Jeg håper at vi fortsetter å velge hva vi deler med hvem og at vi reflekter over om det kan falle dårlig ut i forhold til barna våre, enten nå eller i fremtiden

Hva tenker dere om mammabloggere, 
- er det for mye eksponering av dem oppvoksnde generasjon?



Nå har jeg ikke funnet ut om jeg må lese annen lett litteratur enn krim på biblioteket i fremtiden De finner vi ut av en annen dag. Jeg digger nemlig bibliotek og mulighetene det gir absolutt alle til å bli glad i bøker. 
By the way: Trekningen er foretatt. 
Den som vant Biotherm hådkrem var Østfoldjenta
Gratulerer! 
Vinneren blir kontaktet. 

Straks har Petrus og Petrine et lite jubilleum
og i den forbindelse så kommer det en ny, liten give away. 

God og gled helg! 
Petrine :) 


3 kommentarer:

  1. Tusen takk og en interessant betraktning om deling og hva vi kommer til å si om 20 år i forhold til sosiale medier.

    SvarSlett
  2. Tusen takk og en interessant betraktning om deling og hva vi kommer til å si om 20 år i forhold til sosiale medier.

    SvarSlett
  3. Jeg er på linje med deg. Det er mange ganger jeg stopper opp og tenker at jeg deler for mye. Er for ukritisk. Men håper jo jeg er en av dem du anser som "på riktig side". Samtidig tror jeg vi, vår generasjon, som ikke vokser opp med dette, vi som kritiserer og er så redde, noen ganger krisemaksimerer. Jeg tror ikke det er så skadelig som vi frykter. Selv om jeg også mener det er viktig å være bevisst og vurdere. Feriebilder på stranda er greit for noen å dele, men ikke for andre. Vi er ulike. I tillegg er det jo vanskelig å ha barna med på råd, mine er i alle fall for små til å forstå.

    SvarSlett