Nok en faglig variant :)
Pittelitt om sosial kompetanse
Min definisjon på sosial kompetanse
er:
Barns evne til å forholde seg til andre,
i en sosial virkelighet .
Hvordan man samarbeider
og hvilken atferd man har
i ulike sammenhenger handler om
barnets forutsetninger,
de personene barnet omgås
og miljøet det oppholder seg i.
Som i all annen utviklingslære er det individuelle forskjeller.
Jeg våger å påstå at barnets sosiale utvikling kan ha noe å si
når det gjedler vennskap og lagspill.
Jo lettere man leser en sosial situasjon,
jo raskere vil man repsondere på miljøet,
forstå forventninger,
miljøets regler,
samt ta den plassen man kan i gruppa.
Akkurat passe stor.
Den sosiale utviklingen,
tror jeg starter med en gang barnet er født.
Barnet søker kontakt med menneskene rundt seg.
Det gir uttrykk for sine behov
ved hjelp av blikk, kroppsspråk og lyder.
Hvordan omsorgspersonene
svarer på det lille barnets språk,
vil påvirke den gryende sosiale utviklingen.
Derfor skal man være vár for små tegn
hos det lille mennesket
som er i dine omsorgshender.
Vi som foresatte bør møte barnets behov
konsekvent og kjærlig.
Samholdet vil da styrkes og sampillet bygges.
Noe som er viktig for barns utvikling,
ikke bare den sosiale.
Det vil si at den sosiale utviklingen er avhengig av tydelige,
trygge og omsorgsfulle voksne.
De vil påvirke barns selvbilde og selvtillitt,
noe som igjen vil være avgjørende for hvordan et barn håndterer
de ulike sosiale situasjonenes seire og nederlag.
Barns følelsesmessig og sosiale utvikling henger nøye sammen.
Disse utviklingsformene er hele tiden i utvikling.
Måten vi opplever og takler de ulike følelsene,
sorg, sinne, glede, redsel og stolthet på
endrer seg gjennom modning og erfaring.
Man utvikler sosial kompetanse hele livet.
Det gjennom samspill med andre.
Vi vil gjennom erfaring lære oss
hva som er bra for oss selv,
og andre,
at de har empati
og at de kan sette de grenser for seg selv. .
Vårt mål er dermed at barn skal være trygge på seg selv,
slik at de kan gi og ta i en sosial situasjon.
De bør få et sett av
de ferdigheter,
de holdninger
og den kunnskap de trenger
for å oppleve mestring i ulike miljøer.
For mestring gir grobunn for utvikling
og motivasjon til å fortsette.
Kombinert med gode relasjoner
og et trygt miljø,
så kan mirkaler skje :)
HA en MER eller MINDRE sosial kveld.
Her skal joggeskoene på
og alenetid i skoegen skal NYTES :)
Petrine :)
Sosial kompetanse er det aller viktigste å fokusere på når man er forelder, synes jeg. Er du en "likandes" person, går livet så mye greiere. Det er en fordel å være faglig flink, men det viktigste er at man funker sammen med andre.
SvarSlettDet er jeg helt enig i.
SlettDet viktigste verden er å ha det bra med de rundt seg og seg selv :)
Kjempespennende tema du tar opp, som jeg tenker mye på!! Min eldste datter er en supersterk personlighet (ledertype sier de i barnehagen) og da gjelder det å finne balansen mellom å beholde sin personlighet og samtidig ha et god samspill med andre. Heldigvis ser det ut til å gå bra, men seksåringer (og andre) må jo stadig trene på å vente på tur, la andre slippe til etc :) Særlig vi jenter har så lett for å bli "people pleasers" tror jeg, det er heller ikke målet, synes jeg. Ha en finfin onsdagskveld :) Klemmer
SvarSlettSå bra du skriver om sosial kompetanse. Dette er et viktig tema. Tusen takk for hyggelige kommentarer inne hos meg, det setter jeg stor pris på.
SvarSlettKlem
Et viktig tema, og nok et flott innlegg.
SvarSlettDette er hovedfokus i barnehagen vår nå:)
Og noe jeg som mamma jobber med hver dag også.
Håper det ble en herlig joggetur.
Fin kveld til deg!
- AC
Så viktig tema. Kanskje jeg aldrikan få barn... såå mye jobb!
SvarSlettKoose deg i skogen!
Fin kveld til deg, søte.
Klem
Hei på deg.
SvarSlettEt flott innlegg, og et veldig viktig og spennende tema.
Håper du hadde en fin "alene tid tur", viktig det også ;))
Flott blogg du har!!
Ønsker deg en fin kveld, og en glad ny dag i morgen!
Smil og klem fra Monica