Vår vakre Petrus står jublende glad blant leker og bøker.
Han er på "rommen sine", som han så høytidelig kaller sitt private lekeareale.
Inn dit han alltid skal ha med seg en eller flere av de som er i hjemmet.
For han elsker å ha selskap, noe han selvfølgelig får.
Og jeg håper at jeg kan se han jublende gjennom livet.
Et langt og godt liv.
Det er slik jeg ønsker det!
Det er slik foreldre ønsker det!
Det er slik alle ønsker det for alle de håpefulle små!
For noen forblir ønsket med drømmen.
Noen historier berører mer enn andre.
De kryper inn i hjertet, sprer om seg med en vemodig følelse.
De brer om seg med styrke og varme.
De handler om virkeligheten.
De siste dagene har jeg lest to slike historier.
I dag leste jeg en rørende reportasje i avisa.
Den handlet om en mor,
en mor til tre!
Hun og mannen opplevde alle foreldres sin skrekk;
- det å miste et barn!
Den eldste jenta hennes omkom
i en trafikkulykke.
Det er noen dager siden det sto om en annen familie i avisen.
De hadde også mistet et av sine tre barn.
Hun ble ikke frisk av kreft.
Felles for disse to familiene er at de midt i sorgen bestemte seg for å hjelpe andre.
Den ene familien har åpnet hjemmet sitt og er familiekontakt gjennom Home - start.
Home-start er virksomhet som støtter barnefamilier.
Frivillige hjelper familiene noen timer hver uke, ut fra hva familien ønsker støtte til.
Den andre familien opprettet et minnefond, som gir gaver til familier som har kreftsyke barn.
I dag har jeg ikke tenkt til å trekke en gave.
Jeg skal gi litt penger til Noras minnefond,
slik at jeg på den måten kan hjelpe noen som er i en vanskelig situasjon.
Jeg kan også få vist at jeg tenker på disse forannevnte familiene.
Jeg tenker på andre som har mistet sine
og på de som kjemper en kamp ved siden av sine barn.
Jeg bryr meg.
Jeg sender mange varme tanker!
Petrine <3
Så fint at du belyser dette. Kan være et fint gavetips til jul, til de som har alt.
SvarSlettFantastisk bra tiltak :)
SvarSlettklem
Fin luke!
SvarSlett