Petrus og Petrine oppsto i 2012

Et år er i ferd med å dabbe ut, 

uten at jeg var blitt en sylfide eller ny med Jan Thomas. 

Jeg har gått av noen kilo og skal jevnt å trutt fortsette nedturen på vekta. 

I resten av livet blir det forhåpentligvis mange oppturer i 2013. 

I 2012 begynte jeg å blogge, 

den 16. Januar.

Det har vært en spennende ferd. 

Jeg har egentlig et ønske om å lage et system på bloggen 

slik at den rommer det jeg har lyst til å fylle innleggene med.

Jeg tror orden vil få meg til å være mer systematisk i bruk av kamera, 

og lære mer om bruken av det. 

Den samme orden vil være en viss disposisjon for meg, 

og jeg vil kanksje kunne planlegge innleggene i større grad enn jeg gjør nå. 

Nå er det rett og slett innfallsmetoden.

Jeg må ha plass til den også, 

men trives nok best med litt orden. 

Ja takk, begge deler ! 

Jeg begynte egentlig å blogge fordi jeg hadde en tanke om at elevene mine skulle håndtere en blogg. 

Jeg har et ønske om å møte de på hjemmebane.

Vi kommer ikke fra at cyberspace er den verden de befinner seg i

mer eller mindre gjennom døgnet. 

Defor ville jeg skaffe meg litt erfaring. 

Jeg hadde planer om å legge ut ukentlige innlegg 

som er relatert til temaenen de arbeider med. 

Da de skal utdanne seg til å arbeide med barn, 

så ville jeg tro at de passet i en mammablogg. 

Jeg har skrevet om sosial kompetanse, 

litt om selvstendighetstrening,

om selvtillitt og selvbilde

og mere til. 

Jeg har i enda mindre grad enn tenkt kommet med tips til aktiviteter med barn. 

Mange års arbeid med barn og unge har gitt meg et lass med tips, 

og det er visstno lesset av langt fra blogglandia. 

Og for å ikke snakke om påkledning. 

Jeg er ekstremt opptatt av det!! 

Praktiske og gode plagg er tingen!

Navnet på bloggen er et resultat av forslag

vi var innom før vi valgte navn til Petrus. 

Bestefaren min het Petter og bestemoren het Karine. 

Ved å slå de navnene sammen så fikk jeg navnet Petrine. 

Da Petrine var på plass, så kom navnet Petrus av seg selv. 

Jeg bruker ikke våre orginale navn i bloggen, 

nettopp med tanke om at elvene mins skulle lage en. 

De skal lære å annonymisere og til å forholde seg til taushetsplikten.

Derfor valgte jeg som jeg gjorde. 

Å være i blogglandia har vært mer hyggelig enn jeg hadde tenkt. 

Jeg har faste blogger som jeg besøker.

Ut fra tilbakemeldinger så kan det se ut som noen faste besøker meg. 

Både her og på instagram @petrusogpetrine

Ikke nok med at de har gitt meg inspirasjon, latter og hyggelige innblikk i ulike liv, 

 jeg har også truffet noen i virkligheten. 

Flotte damer ! 

I 2012

har jeg hatt det travelt på jobben og hjemme

og helt på slutten av året fikk jeg en påminnelse 

om at sekunder kan være avgjørende for liv og død. 

Heldigvis var marginene på riktig side denne ganger, 

og jeg håper at jeg kan ta med meg erfaringene for å huske på hvor viktig 

øyblikket og mennesker jeg er glad i er. 

Ari Behn er mossing som meg. 

Derfor var det nesten en forpliktelse å lese den første novellesamlingen hans: 

"Trist som faen". 

I den er det en mega kort novelle som heter "tre sekunder". 

Den sitter limt fast i hjernen min. 

Den handlet akkurat om hvor skjørt livet er

og at sekunder kan snu opp og ned på det du ser som normalt. 

Erfaringer som setter sine spor, for de det gjelder og menneskene rundt. 

Her i heimen er det mest som normalt nå på årets nest siste dag. 

Jeg skal snart formulere mål og helst plotte datoer for noen hyggelige hendelser. 

Jeg har tro på at i det man setter ord på hva man ønsker seg, 

så er man på vei dit. 

For meg fungerer det godt å ha noe å glede seg til:

Da jeg er den eneste i familien som trenger slike innputt så er det viktig å få satt dato på de.

Ellers så renner det ut i sand. 

Det blir jeg bare innmari misfornøyd med. 

Det i seg selv er ikke energipåfyll :) 

Da jeg skal i gang med det forannevnte så vil jeg ønske deg og dine en god innpurt på dette året

og be deg om å glede deg over 365 helt nye og blanke dager i 2013. 

Godt nytt år, kjære deg ! 

Petrine :)