 |
| via |
PÅ vg.no var det en reportasje som stakk langt inne i hjertet mitt.
Det handlet om to gutter som hadde invitert til 8 års dag
Ingen andre barn kom.
For et par uker siden så kom kom ikke Petrus i en bursdag som han var invitert i,
Det handlet om at vi ikke har sett noen invitasjon.
Vi har til og med lett etter invitasjonen.
Men Petrus har vært der i ettertid,
vi har beklaget og
vi håper dette ikke hender for ofte.
 |
| via |
Men, det at ingen dukker opp, det er forferdelig trist for de to guttene.
Det er trist for foreldrene til guttene som hadde gleder og forventninger til den sotre dagen.
Det er trist for de andre barna som ikke kom i guttenes feiring.
Det er trist for gutta som gruet seg til å gå på skolen etter burdagen.
Det er i det hele tatt veldig trist.
Jeg tenker at vi som foreldre har et ansvar for at barn tar vare på andre barn,
det innebærer også at barn får besøk på bursdagen sin.
Det innebærer at man oppfordrer barna til å gå
og om det ikke skulle passe så er det ren folkeskikk å melde avbud.
Jeg har tidligere skrevet om både fremsnakking, om å hjelpe barn til god sosial kompetanse og om mobbing. Det er faktisk slik at holdninger og verdier nedarves fra de eldre, så vi må sortere våre hodninger og tenke gjennom hva vi formidler gjennom våre handlinger.
Jeg vet ikke hva som gjorde at disse gutta ikke fikk besøk på burdagen sin.
Det kan være mange årsaker til det,
men jeg synes det var så trist at jeg måtte skrive om det.
Jeg mener at det er vi som foreldre som har et ansvar
for å få barna deres i de bursdagene de er invitert i.
Det ligger masse gode holdninger, mye sosial læring og masse respekt for medmennesket i å gjøre det.
Tenk om det var deres barn som ble sittende alene på bursdagen sin.
Det ville gjort vondt i hjertet...
Petrine :)
Huff, jeg leste om det, trist.
SvarSlettJa, det der var triste saker! Før lille He ble født, tenkte jeg at det var kjekt at hun skulle ha bursdag i juli, for da var det jo skoleferie og greier. Det kunne jo være en gyllen mulighet til å lage en annen slags bursdagstrafisjon enn den vanlige barnebutsdagen, ved for eksempel å reise bort.
SvarSlettMen nå som hun er her, gleder jeg meg til å invitere disse småtassene, og jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å gjøre en del ut av det. Bare tanken på at ingen ville komme i en av hennes bursdager, er jo bare hjerteskjærende!
Ja den saken var trist, trist, trist. Har selv opplevd å be 13 stk der bare fem kom. Nå tok Eir det med fatning da de hun hadde gledet seg mest til skulle komme kom men det var vondt langt inn i sjelen. Det var diverse årsaker og ingen mobbing som lå bak, men igjen, det er folkeskikk å melde avbud. Og her i huset går man i bursdager man er bedt i! Uansett! Og om vi ikke kan så stikker vi innom med gave før eller etter.
SvarSlettJeg har ikke hatt tid til å lese den selv men jenta mi og kjæresten hennes kom på middagsbesøk i dag og hun fortalte om saken. Vi snakka litt sammen og det var så godt å få bekreftet at hun i dag var veldig glad for at hun måtte gå i alle selskap hun var invitert i da hun var yngre. I dag forstår hun hvorfor og hun er glad for at hun var i hvert og ett av de.
SvarSlettVi har opplevd stort frafall i selskap selv i forbindelse med arrangement som sammenfalt med vårt selskap. Den tar vi - det jeg synes er merkelig er at under halvparten meldte avbud. Det tar ikke mange sekundene å sende en sms... At det ikke dukket noen opp i det selskapet du skriver om her synes jeg virker planlagt og jeg tenker mobbing med en gang. Mulig jeg drar konklusjoner nå men jeg synes dette virker mer enn merkelig! Slikt gjør man bare ikke!
Jeg leste den....
SvarSlettDet gjorde så vondt at mannen i huset skjønte noe var galt. Jeg delte hva jeg hadde lest, og vi snakket om dette til vi sovnet. Tenk å må vokse opp og ha dette som bursdagsminne?Jeg syns det var så modig av foreldrene å være åpne og fortelle hva som hadde hendt! Det er vårt ansvar som mamma og pappa, og dette er et så viktig varsko til oss. Samtidig lurer jeg også på hvordan skolens rolle hadde vært mtp invitasjonsprosessen? Så fint at du skriver om dette på bloggen.. ♡
Uff, ja, leste den..og vet om flere lignende tilfeller. Det gjør så vondt, at jeg nesten ikke klarer å ta det inn over meg. Jeg synes moren i reportasjen var inne på noe vesentlig når hun sier at "når barna sier at de ikke vil gå i enkelte bursdager, er det kanskje akkurat de man burde passe på at barna går i."
SvarSlettnå har ikke vi hatt bursdag for minstemann, men vi har opplevd at de fleste har kommet til han på 12. Jeg er enige med dere som synes barna skal gå i de bursdagene de er invitert i. Det er trist, og jeg mener at vi som voksne har et ansvar for at barna møter opp eller gir beskjed om å det ikke passer.
SvarSlettDenne saken satte dype spor i meg også og jeg er så glad for at det er åpenhet rundt det :)
SvarSlettØnsker deg en aldeles fortryllende desemberuke ♡
Her er det full rulle på jobb, men til helgen reiser jeg til Tallinn med mannen - LYKKE!
Stor klem
-Maia