2. desember : Julenissen på besøk

Det var kvelden før juledag,

og i vårt hus

var det intet som rørte seg,

- ikke en mus

Og barna lå hver og en

trygt i sin seng

med drømmer om

kaker og godter i fleng

Da kom det fra hagen

slik knirking og ståk

Jeg spratt opp av senga,

hva var det for bråk?

Bort til et vinduskinte

jeg fløy som et lyn

fikk gardina fra,

da så jeg et syn:

På nyfallen snø

skinte måene så klart

at alt sm i dagslys

ble grant åpenbart.

Hva så jeg med undring

i skyggen av greiner?

Så liten en slede

med åtte små reiner

En underlig kjørekar

liten og snar

Jeg skjønte med en gang

at nissen det var

Så rappe som ørner fløy

reinsdyrene hans.

Han hyppet,

så hver av dem spratt

 som en dans.

Hei, Danser!, Hei, Keiser!, hei, Deiser!, Hie, Hulder!

Hypp, Lynhild, Hupp Morild, Hypp Dunder og Bulder!

Til taket på huset, ja, skynd dere opp.

La gå nå, la gå nå , ja, gå i galopp!

Som løv når det farer for vindenes kast

og møter en hindring, til værs i all hast, følt reisdyra

opp for mitt undrende blikk

med en slede med leker og nissen til sist.

Hva var det jeg hørte på taket der over?

Det danset og danset og stampet av harde små klovner.

Jeg snudde fra vinduet,

for i et blunk,

ned pipa kom julenissen med et dunk.

Han var helt kledd i pels,

i fra hode til fot.

og Klærne var fylt av aske og sot.

og sekken var fylt opp med leketøysting

Han lignet en kramkar som reiser omkring

Med glitrende øyne og roser på kinn

og hvittsjegget hake , så trivelig trinn.

med smilehull vist for meg og enhver.

og nese som var som et kirsebær

En snadderstump hang det i munnviken hans

og røyken lå omkring hodet i krans

og magen var rund så det virklig forslo

Den disset og skalv som gele da han lo

Han ga meg et nikk, denne lystige jente

Jeg lo da jeg så han, jeg skjønte med rette

at her var det en som nok sto til sitt rykte

HAn mente vel, - at her var !

det intet å frykte når han lo.

Han sa ikke et pip, men ga seg i kast

med å fylle hver strømpe, det i all hast.

Og med enda et blikk, men foruten et ord

opp av pipa til reinsdyr og slede han for.

Og her må jeg slutte denne epistel

for vekk fløy de alle som dun fra en tistel.

Jeg hørte han ropte da turen tok fatt:

"God jul til alle, og riktig god  natt "

Denne teksten har jeg fått av en tidligere elev
og leit nok så husker jeg ikke forfatter av denne teksten.
Men jeg deler den gjerne :)
Og ber om nåde om jeg har tråkket noen på tærne ved å bruke den her.

Petrine :)