Togstans og Lucia

Det et den tiden av året hvor det bakes Lussekatter. 

I stedet for å slenge sammen en deig med gulfarge så sitter jeg på Eidsvold. 

Det er signalfeil på togene, på grunn av stormen i nord. 

Ting henger sammen og ting tar tid. 

Jeg har vært på Hedmarken en tur og benytter den tiden jeg plutselig fikk til å lage et raskt blogginnlegg. 

I tidligere år så hadde jeg ikke en spesielt forhold til. Lucia, men som voksen har jeg vært på en vakker luciakonsert tidligere morgener i kirken. Det før jeg har kledd små og forventningsfulle barn i hvit. Med hvert sitt lys og har de vandret rundt i barnehagen med mer eller mindre meldekte og snurrete boller. De vandret andektig avgårde og fikk tårene frem i øynene mine der de sang med hver sin stemme i et vakkert barnslig kor. Ingen ting er så rørende som barnesang. Det treffer meg midt i hjertet. 

I morgen skal jeg se på min lille. Petrus gå. 

I hans barnehage går de ute på ettermiddagen. 

Derfor har jeg strikket en hvit blånisselue til han. 

Den er vasket, vasket og vasket i maskinen for å få den liten nok. 

Det viste seg å være vanskelig å tove den så liten som jeg ønsket, så jeg er redd for at han ikke vil få noe utsikt om jeg trer den på hodet hans. 

Tanken var god da og det ingen krise 

om han må ha en annen lue på. 

For Petrus gleder seg til å gå. 

Han har forventninger til å gå med vennene sine

og mener at Musevisa er finere enn luciasangen.

Så ha en flott torsdagskveld og etterhvert en fin fredag. 

Med eller uten tovet stjernehatt... 

Har du et forhold til Lucia? 

Petrine