En liten krabat utløste alarmen. ..

I dag er jeg glad det ikke var sivilforsvarprøve ved nitiden i Moss. Da hørtes det nemlig ut som vi løste ut en ny verdenskrig her hjemme hos oss. Petrus hadde på gårsdagens tur tatt med seg en liten snylter hjem. Ikke med vilje, selvsagt, men det var dog en liten krabat fra ederkoppfamilien som hadde sugd seg fast på Petrus sin kropp.

Ulingen begynte da jeg oppdaget flåtten. Litt svakt og sutrette i starten, men med en skikkelig cresendo så var vi plutselig på høyeste intensitet i både styrke, gråt og kroppsbevegelser.

Det var ikke snakk om han ville ha dyret der, dessuten var han redd for edderkopper og så var det ekkelt. Ja, jeg måtte innse at gutten hadde rett, - krabaten var ekkel, den var grei å få bort og han liker jo ikke edderkopper. Ikke flått heller, kunne jeg konstantere. Men, problemet var at han ikke på noen måte lot meg se på den og i enda mindre grad fjerne den. Han hylte og skrek, - jeg forøkte å forklare, og han hylte enda høyere. Det er imponerende at det faktisk var mulig.

Vi ble enige om at jeg skulle feste på et flåttplaster. Et slikt som skal sitte ca en halvtime og så skal flåtten bli med ut. Det satt i en halvtime, - og flåtten satt like godt på Petrus etter at plasteret var fjernet. Om funksjonen er likedan på alle slike plaster, så kan dere spare dere de kronene. Det virket ikke!!

Jeg fant frem pinsetten, (Hadde glemt episoden med flisen i foten), men da ble gikk hulkingen over i en desperat alarm.  Ikke helt lik den som melder om viktig melding på radio, men sånn omtrent. Jeg forsto at pinsett ikke var tingen, og måtte snakke med Petrinemannen i telefonen. Han kunne fortelle at en "kubein" - lignende flåttfjerneren lå i skapet på badet. Jeg fant frem den, mannen kom fra jobb  og jeg forsøkte for første gang i mitt liv å kjøpslå gutten min. Om vi får ta bort den flåtten så skal du få kjøpe deg en ting. Du kan få en is Han hørte nok ikke, for hylingen og sparkingen fortsatte, mens han satt på fanget mitt. Jeg forøkte å stryke han på ryggen, holde han fast, synge nattasang og snakke med han. Tror du det hjalp? Nope...

Han holdt på i sinne helt til han var utslitt, - og da kunne han utladet la pappaen ta flåtten ut. Noe som var gjort på noen få sekunder. Den prosessen synes han faktisk var litt spennende. Bena kunne vi se, vi kunne se den slapp taket og vi kunne se at den ble med det grønne "brekkjernet" ut av huden hans.

Og jeg, jeg som spurte om vi skulle la legen ta det ut, som forsøkte å roe, kjøpe meg fri og holde han i ro, - synes synd på den lille, hysteriske, redde som endelig har en leieboer mindre å huse. Jeg ga gutten min en kroneis på vei ti barnehagen. En slik intens jobbing må da belønnes med noe.. Phu, heldig for både han og meg at flåtten er ute.

Om du har en oppskrift på hvordan fjerne flått, - om Petrus skulle få en slik en igjen, - så mottas tips med takk.

Og bør vi gjøre noe med det lille dyret som nå, litt sent kanskje, er festet til flåttplasteret?

Petrine :)