Om bloggingen som glepper, om lesere som forsvinner og om hytter

Seriøst. 

Jeg har et bedrøvlig lesetall på bloggen min. 

Hva har skjedd på veien gjennom livet, 

den veien hvor bloggingen glapp,

 hvor sykdom, død, konflikter og vannlekkasje har tatt energi og tanker? 

Hva skjedde egentlig da jeg sluttet å være på plass i bloggingen, 

da jeg glapp ut av teksten og innleggene ble noe jeg bare skulle legge ut? 

Hva skjedde egentlig? 

Det som skjedde var at jeg gikk tom,

livet ble for mye 

og leserne forsvant. 

Nå prøver jeg å forholde meg til disse ordene: 

Gud, 

gi meg slik sinnsro til å godta de ting jeg ikke kan forandre, 

mot til å forandre ting jeg kan 

og forstand til å forstå forskjellen. 

Jeg famler for å finne roen, for å la ting seile sin egen sjø og prøver å ta mot til meg for å gjøre en forskjell. Jeg gjør ofte en forskjell på jobb, jeg vet jeg kan lirke frem en forandring på jobben, her på hjemmebane og nå leter jeg etter stemmen min, slik at jeg kan gjøre en forandring her på bloggen. 

Det innebærer at jeg må blogge mer, jeg må finne temaene (eller de finner jeg, de handler om å rable det ned) og ikke må seile fra side til side i cyberverden.  

I dag for eksempel!!

- da lurte jeg å hvordan folk får tid til å blogge, 

hvordan de dag etter dag stiller med gode blogginnlegg og flotte bilder. 

 Da satt jeg meg ned ved macen. 

Plutselig så tok jeg meg selv i å være midt i et helt nytt prosjekt, 

et prosjekt med hele meg. 

Furutangen funnet på Familiehytta sine sider 

Jeg lette etter hytte. 

Petrus ønsker at vi flytter til snøen om vinteren og bor her nede om sommeren. Han liker å være på fjellet og han elsker livet ved kysten, - og han vet å sette ord på det. 

Det har fått meg til å tenke på å kjøpe hytte. 

Jeg ønsker å ha et sted hvor Petrus kan skape minner, et sted han kommer tilbake til og som gir han glede. Det har fått meg til å tenke på å kjøpe hytte. 

I barndommen så dro vi igjen og igjen til familien i Trysil. Det ble et sted jeg forbinder med ferie, et sted jeg skapte minner og et sted jeg var med familie. Og, nettopp familie er nok hovedgrunnen til at jeg har lyst på hytte. Sannheten er nemlig at jeg har savnet familie etter at jeg mistet begge foreldrene mine. Er enebarn.  Jeg ønsker å komme nærmere de jeg har igjen, de som ønsker meg velkommen, som har vært en del av livet mitt og av oppveksten min. De som blir glad for et besøk. Jeg ønsker å komme så nærme at det er enkelt å stikke innom, jeg ønsker å være på et sted hvor det er enkelt å vise Petrus en del av mine barndomsopplevelser og jeg ønsker å være i nærheten av snø og skiløyper. Det er nok ikke bare Petrus som har lyst på skiløyper om vinteren.
Det er det som virkelig har fått meg til å tenke på hytte.
- og vi har sett på tomt 

Og etter en slik lang tankerekke var det gjort. Bloggingen ble satt litt til side! Jeg slapp å formulere meg da jeg i stedet var inne på den ene hytteleverandøren etter den andre. 

Jeg tok meg i å se på planløsninger og kvadratmeter, på priser og interiør

og jeg drømte meg bort når jeg så på bilder av praktiske innredninger, flott beliggenhet og nydelige skiløyper. 

Jeg tror jeg kom til at jeg må være mer tilstede i bloggingen, at jeg må få hjelp til å få lesere tilbake og at jeg trenger tips til hva som er gode innlegg. Jeg kommer nemlig ikke til å gi meg, for når jeg skriver og er engasjert så flyr tiden og tastaturet i fri flyt. Jeg får energi og slapper av. Dermed må jeg bestemme meg for om hytte er det vi vil gå for og hvilken! Jeg tror også jeg må skru av facebook, google og andre mer eller mindre viktige ting som krever min oppmerksomhet og jeg må prøve å holde fokus. 

Og har du tips om billige, greie og pålitelige hytteutbyggerfirmaer så tar jeg de gjerne i mot

- og sevfølgelig hjelp til hva som funker ikke funker på bloggen, hvor jeg finner leserne igjen om jeg ikke skal lete under hver stein :) 

- og jeg regner med at det er flere enn meg som tar en rundreise på ulike websider mens de egentlig skal holde på med noen annet? 

Petrine