En eneste mammatype? Jeg?

Bokomslag til en bok om Jason og Gudrun 

I helgen har jeg gått å fundert på hva slags mamma jeg er. Jeg så et klipp fra tv2 hvor de søkte etter en mamma og i den forbindelse så ble noen av de som skal vurdere andres mammarolle spurt om hvilken type mamma de er. Jeg ble gående å fundere på det, - og kom jammen ikke til et entydig svar.

For jeg er jo:
- en kommunikativ mamma og en taus mamma

- en ryddig mamma og en rotete mamma

- en som tror på rutiner og som kan gi blaffen i dem

- en som alltid holder avtaler ( så langt det lar seg gjøre)

- en rolig mamma og en fyrverkerimamma

- en sporty mamma og en lat mamma

- en mamma med oversikt og mangel på sådan

- en mamma som leker noen ganger med innlevelse, andre ganger helt uten eller som ikke ønsker å
  være med

- en mamma som tror på litt frihet og på at barn må få litt ansvar selv, men som kan føle på det å
  miste kontrollen

- en mamma som blåser i hva andre mener om hvordan jeg fyller mammarollen, - jeg tror alle
  forsøker å fylle den best de kan, - eller hva tenkte den mammaen som følgte Petrus og sitt barn bort
  til stenene på stranden. Så hun at jeg fulgte med, hele tiden? - og visste hun at Petrus kan svømme?

- en mamma som liker tanken om gjenbruk og som gjerne arver, gir videre og kjøper brukt, men som
  er særs opptatt av yttertøy skal være godt, - og som derfor er sær på hva slags dresser, regntøy og
  vintersko poden skal ha. Det kan bety at jeg kan legge litt penger i akkurat det.

- en mamma som er glad i bøker, som leser ofte for gutten vår, men som tenker at vi burde lese mer
   og være enda mer på biblioteket.

- en mamma som liker å være ute i naturen og som liker å krabbe opp i sofaen med pjokken i
   armkroken for å se en film eller som velger å bruke dagen innne til ingen ting.

- en mamma som synes vi skal være tilstede med barna, men som kan forsvinne inn i sosiale medier
  eller drømmeland når det er Barne - tv, selv om jeg har lovt å se det.

- en mamma som synes barn skal utvikle seg i eget tempo men som synes at Petrus skal lære seg å
  sykle. (Han har rågod balanse og kjører nedover de lengste og bratteste bakkene med løpesykkelen, 
  men det er disse pedalene da..)

- en mamma som tror man kan løse ting ved å snakke sammen, men som kan ta meg i å snakke til

- som aldri skal kjøpslå gutten min, men hører at jeg foreslår at han kan kjøpe seg noe om vi får ta ut
  flåtten...

- en mamma som digger gutten min, som ler seg skakk med han, som blir målbundet av kreativiteten hans, som elsker han, som vil han at han skal vokse opp til en trygg, selvstendig, sosial og flott fyr og som aldri synes han er i veien. Jeg er alltid glad for å være sammen med han, uansett hvor slitsom jeg kan oppleve øyeblikket.

Jeg klarte ikke definere meg som mor.

Jeg er nok en mor som alle andre.  Jeg har mine verdier som jeg forsøker å holde på, men også jeg blir grepet av øyeblikket på godt og vondt. Det betyr at jeg har en kjerne av hvem jeg er som mor og person og at innenfor det så er det variabler, men jeg tror gutten min opplever meg som ryddig, kjærlig, ærlig, rettferdig og tildels morsom. Og, stor!!, god og snill da, det sier han hele tiden. Det med størrelsen forsøker jeg å løpe fra. Bokstavlig talt :) !


Klarer du å definere hvordan du er som mamma?

Petrine :)