Å jul med din glede og barnlige lyst.
Hos oss har vi et par gutter som ser frem til jul. Jeg tenker at tiden ikke kan gå fort nok.
De ser frem til at nissen kommer og til gaver skal pakkes opp.
Ikke for det, minsten røpet fjorårets nissse og han er livredd alle andre,
så det med nissen er nok ikke det som er viktigst.
Gavene da kanskje?
Petrus har nok arvet mammaens glede over gaver.
Både Petrus og Petrine elsker gaver.
Petrus liker de så godt at han står opp før hanen galer for å se hva som er inne i kalenderen.
Og her er det ikke pakket inn noe voldsomt og han pleier å sove til åtte sånn utenom adventskalendersesongen.
Tilbake til gavene vi elsker.
Jeg er ikke så veldig opptatt av ting og jeg er en av de som ikke vet hva jeg ønsker meg når noen spør.
Alikevel så bare elsker jeg gaver!
Det trenger ikke være mye, men ingen ting er mer spennende og glederlig enn gaver som er pakket inn slik at vi ikke kan gjette hva det er og som er kjøpt av en som kjenner meg. Og ekstra kjekt er det om gaven kommer dumpende på et tidspunkt hvor man ikke forventer det.
Petrus er en takknemlig fyr.
Han er like glad for en fargeblyant eller såpebobler, som for flottere gaver. Han er som sin mor ikke opptatt av å måtte ha flere og nye ting hele tiden. Da vi var for å handle gaver til barn i byen vår som ikke har anledning itl å kjøpe gaver seg, så valgte han det flotteste han fant, en ambulanse med blålys og lyd. Argumentet var at den ønsket han seg selv. De hadde nemlig ikke heisekran der, - for det topper listen som ble sendt til nissen.
Den gjeveste gava ble pakket inn.
Han tok den med seg for å gi den videre uten å spørre om å få en til seg selv,
uten å ønske om å beholde den selv,
- den var nemlig til andre barn som ønsket seg gave til jul.
Og som den tre åring han er så tar han utgangspunkt i seg selv.
Det han liker må jo alle andre like :)
en god tanke!
Jeg håper at det på julaften sitter en gutt et sted
som blir like glad for gaven som Petrus hadde blitt:
Jeg håper også at den kan være med på å gjøre julaften bedre for et barn.
Det finnes barn der ute som gruer seg til jul.
Det var vonde følelser,
jeg visste hva de handlet om
og hva det kom av.
Jeg hadde mange folk rundt meg som gjorde at jeg hørte til og ble ivaretatt.
Så min motstand til høytidene var knyttet til sorg,
men for mange andre er det knyttet til livssituasjoene de lever i,
og jeg vil tro at det da oppleves som anerledes enn min.
Rundt om i landet så er det barn og voksne som gruer seg til jul.
De gruer seg til alt de ikke har.
Media, venner og familie skisserer en julaften
med utgangspunkt i tradisjoner og godt samhold.
Det er ikke alle som har familie, og skulle de ha en så
er det ikke alle familier som har skapt seg egne tradisjoner.
Det er ikke alle familier som har det godt ved å være sammen.
Det er ikke alle familier som har en definisjon på hva måtehold er!
Jeg tenker her på måtehold i utvidet forstand:
Jeg tenker på voksnes pengebruk og prioriteringer,
på voksne som ikke klarer å sette barnet i høysetet
ved å sette sine egne behov til side for å gjøre det beste for andre enn seg selv.
Jeg tenker på masse,
deriblant de som ruser seg eller drikker alkohol uten begrensninger med barna til stede.
Barn som erfarer noe av dette, og andre ting, de kan grue seg til jul
Jeg snakket en gang med en voksen mann som fortalte om barndommen sin.
Han vokste opp i et hjem med for mye alkohol.
Det var bråk og drikking,
med alt det innebar av manglende rutiner,
mange mennesker på besøk,
manglende penger og alt som opplevdes som usikkert.
Han fortalte at når han var på skolen så tenkte han på om foreldrene drakk når han var borte.
Han var redd for at faren skulle banke opp mammaen,
han var redd for å komme hjem til dette fyrverkeriet av sinte stemmer og ustabile voksne
og han lurte på om det var mat i skapet.
Han hadde pauser når han var på skolen,
selv om han ikke klarte å følge med på undervisningen så var det et trygt sted å være.
Og i julen så skal barna være sammen de voksne,
kanskje de ustabile voksne,
over mange dager.
Det er ingen skoleklokke som ringer inn til friminutt.
Så min oppfordring til alle voksne der ute,
- la alkoholen være når barn er tilstede,
la de værste fightene være
og ta dere en tur ut om midlene ikke er mange
eller lufta blir for tett....
Tenk på at de små ikke har mulighet til å komme seg unna om valgene du tar er dårlige
med hensyn til at det er barn til stede.
Har dere et barn i nabolaget som ikke har pauserom fra en slitsom juleferie,
la døra stå litt på gløtt. ...
Jeg synes forresten at
julesentralen i regi av Vg og Røde kors er et flott tiltak,
akkurat som alt det andre veledighetsorganisasjoner gjør av godt arbeid.
I tillegg til å se de rundt oss med gode øyne,
så kan vi dele av det vi har med de som ikke har så mye.
Fatighuset,
Kirkensbymisjon,
Blåkors,
Frelsesarmeen og mange andre institusjoner
har symbolske gaver, hvor pengene går til å hjelpe andre.
Vi har litt å avse, har vi kke?
Ja, det var mine tanker en søndagsettermiddag....
Petrine
