Det våres her på østlandet. Vi kan ikke si annet enn at vi koser oss med sola og varmen. For et par uker siden så ble jeg vekket av Petrus, med følgende kommentar: "Sola har stått opp, kom da! "Etter den dagen har sola både stått opp og viste seg opptil flere ganger, noe som visker bort vissheten om grå dager i månedsvis.
I dag har vi vært i kirken, noe som er en selsom hendelse her i huset. Petrinemannen er absolutt ikke troende, og et opphold i en kirke er noe han ikke bedriver til vanlig. Ikke jeg heller, forøvrig, men for meg føles det riktig å være der. Jeg synes roen gir masse plass for meditasjon, tanker og omtanke. Jeg bar gutten til dåpen alene og holdt selskapet, mens pappaen kom som gjest. Jeg måtte et par ganger til pastoren før denne løsningen var helt ok, men også han syntes det var greit at Petrinemannen sto ved sine meninger og var ærlig om sin manlgende tro. Jeg er nok ikke den som løper ned kirkedørene, men jeg har min barnetro og jeg synes at kirken har gode holdninger og fremmer mellommenneskelighet på en måte som jeg liker.
I dag var vi i kirken alle sammen, fordi Petrus skulle få kirkeboka si. Han fikk boka, opplevde søndagskolen, kirkekafffe, biljard og turning på store madrasser før han meget fornøyd satte kursen hjemover. Petrus var stolt av å ha gått opp på podiet alene, han synes napolionskaka var kjempe god, han likte å hoppe fra bordet og ned på madrassen og han synes det var urettferig at bare de eldste på søndagsskolen fikk lov til å løpe ut og rundt kirken.
12 - åringen og Petrinemannen likte pastoren og valg av sanger til gudstjenesten. De synes det var kult at pastoren stoppet menighetens sang, fordi han ville ha litt mer futt over volum og bevegleser.
Jeg ble rørt av en dame som kom bort til Petrus. Hun fortalte at hun ba for han hver eneste morgen. Jeg vet ikke hvem damen var, men jeg syens det var godt at det er noen der ute som daglig sender han gode tanker og velsignesle. Det hører med til historien at hun ikke har hilst på han tidligere, - hun har bare oversikt over barn som er døpt i menigheten som Petrus ble døpt i. Jeg kjenner at jeg liker at man ivaretar andre enn seg selv, at man vil andre vel og at ukjente gir omsorg via bønn.
Da jeg startet innlegget så hadde jeg planer om å skrive om våren, om vinglende planer om bursdagsfeiring og sommerferie, men plutselig handlet det egentlig om at Petrus fikk boka som blir delt ut til døpte barn det året de fyller fire.
Petirne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar