Innta plassene, ferdig , så

Det våres!
Hver vår så innbiller undertegnede seg at hun skal få grønne fingre i løpet av de neste ukene og spesielt denne sommeren. Det er ikke uten grunn at jeg lar lavendelen blomstre på forsiden av huset, det handler nemlig om at de beddene lar seg stelle selv. Plantene brer seg og duften sin utover, og det blir faktisk minimalt med luking. Lavendelplanetene er pene, dekker beddet og lukter godt.

Gang på gang så får våren meg til å drømme om fargerike planter, samt høsting av bær og grønnsaker. Derfor har jeg handlet inn noen frø som endelig har fått kommet i jorden. Riktignok innomhus, men målet er at vi skal kunne høste redikker og markjordbær, og at sukkererter skal få skape hygge og stemning på baksiden av huset.

Denne fant jeg hos ei venninne på facebook, og jeg undere meg over hvor jeg får tak i slike skooppheng.
I vår lille hage hadde det vært en praktisk sak. 

Nå kan det virke som om vi har verdens største hage, men sannheten er at vi bare omgir oss med en liten grønnflekk, en stor terrasse og Petrinemannen har satt grenser for større hagedrift enn dette. Han mener nemlig at vi ikke liker arbeidet som følger med. Jeg må innrømme at han har et poeng, til tross for at jeg ønsker meg større plasss å boltre meg på både ute og inne. Men, vi kan jo utnytte de mulighetene vi har. Også fordi Petrus digger å høste: Hver eneste morgen i fjor sommer stakk ut en tur for å sjekke fargen på bærene, og han åt de gladelig om de var modne nok.

Vi fikk i det minste smaken av blåbær i fjor 

I fjor hadde vi ampler med jordbær, noe som slo godt an. Det var også en innertier å kjøpe en plante med store blåbær. Den bar bær til tross for at den ble plassert alene. Jeg har hørt i ettertid at også de trives best som par, så i år skal vi gåt il innkjøp av en make til den single blåbærbusken. Besteforeldrene itl Petrus har nemlig to planter og det høstes bøtter med bær gjennom en god og lang sessong. Og her i huset så tror jeg at alt spiselig vil være en større slager enn blomster. Petrus er ikke nevneverdig opptatt av blomster. Ikke for det, han kom hjem med den vakreste neven full av hestehov på søndag. Det smelter et mammahjerte.

I sommerhuset som vi lånte i sommer så var det knallgode, søte og gule rips. Jeg hadde aldri sett denne fargen på rips før, og var nok litt skeptisk da jeg makte, men tro meg de var søtere enn den valige røde sorten som jeg er vant med. Det lyder som en god plan å la slike planter godt kan få innvilget visum på den lille hageflekken vår. Inntil de har vokst opp så skal vi stelle med plantene som ettterhvert vil gro opp innendørs, - og vi kan glede oss over at den årstiden med den vakreste grønne fargen plutselig dukker opp.

Hvordan er det med dere, har dere eller barna grønne fingre?