Nattksrekk

via

Vi har har vært heldige fordi Petrus gjerne sover  natten igjennom. Det har han gjort siden han var liten baby. Men om han kommer senere i seng enn han er vant til, eller at vi har stresset dagen igjennom så kan det være at han våkner med et hyl når han har sovet i ca halvannen time. Eller, det vil si at vi løper opp fordi vi tror han våkner, men selv med øynene oppe så er han ikke tilstede sammen med oss. Det virker som om han sover. Vi får ikke kontakt med han der han hylskriker og virker livredd Det har også ført til at han har skjøvet meg bort. Vi kan ikke gjøre noe annet enn å forsøke å roe han, og jeg løfter han på armen, holder rundt han og synger nattasang selv om han forsøker å fjerne meg. Vi som foreldre blir "trøste  - og - bære -  komiteen" og etter hvert så roer han seg. Han legger seg rolig ned og sover videre. Dagen etterpå så husker han ikke seansen selv. Det har ikke skjedd ofte,  men som sagt når han er mer sliten enn vanlig.  Det var faktisk i den  perioden hvor han sluttet å sove på dagen.

Som den nysgjerrige dama jeg er så måtte jeg søke på om man kunne være redd i søvne på samme måte som man kan gå i søvne. Han har også gjort det når han har vært hysterisk redd. Og hva fant jeg,  jo jeg fant ut at det er en diagnose på fenomenet. Ikke en slik diagnose som utløser midler eller andre hjelpetiltak, men en diagnose som brukes som den egentlig er ment, å beskrive noen trekk som kan være fellesnevner med de som har den. I dette tilfellet er det snakk om NATTSKREKK. 

Da jeg leste om det så var det treff på mange punkter. Anfallene starter ofte med et skrik og barna kan være vanskelige å få kontakt med. Noen hopper ut av sengen, ser skrekkslagne ut og de svarer i liten grad på tiltale. Anfallene er ikke farlige og knyttes ikke til psykisk lidelse, men anfallenes hyppighet øker med manko på søvn. De skiller seg fra mareritt ved at marerittene oppstår sent på natten, i rem - søvn, og at barna da er enkle å vekke og roe. Det at nattskrekk oppstår mens barnet er i dyp søvn fører nemlig til at de ikke våkner og roer seg umiddelbart. Foreldre anbefales å roe barnet ved å forholde seg rolig selv og de frarådes å vekke de hylende og skrekkslagne små. Det vil si at vi instinktivt har gjort som anbefalt ved å rett og slett prøve å roe poden før vi har latt han sove videre. Og det jeg leser tilsier at vi skal legge Petrus, slik vi alltid har gjort, til det tidspunktet han pleier å sove, selv på ferie og i helger, for å forebygge flere slike anfall. Doktor google trygger meg på at det ikke er mer farlig enn jeg tenkte og at vi skal holde på rutinene våre. Jeg har dermed ikke satt en diagnose, men jeg har funnet ut at vår Petrus ikke er alene om å hyle og tilsynelatende være vettskremt våken, mens han fortsatt er i søvn. 

Har du opplevd dette med ditt barn? Jeg hadde seriøst ikke hørt om dette fenomenet tidligere.

Petrine :)