det ble ikke akkurat et reisebrev

Jeg vokste opp i en tid hvor sydenturer var forbeholdt de få. Jeg hadde venner som fikk plastbestikk på flyet og badeferie. Noe vi andre bare drømte om. Slik var det, og vi synes det var helt ok. Ei venninne hadde familien sin i Danmark, og det var stas å høre hvordan hun hadde hatt det, samt å se på de nye klærne hun hadde til Irmadukken sin. Vi andre hadde nemlig en mindre eksotisk dukke, - en Tjorven. Og, det var også helt ok. Like greit som vennene mine synes det var at jeg vokste opp i en familie som valgte uteliv og Norgesferie for alt det var verdt. Jeg så frem til ukene med opplevelser som å sparke ball, lage demning til barkbåtene i elva, dra på båttur, spilling av yatzee eller skiturer. Det om vi ikke besøkte familie, som for meg som barn betydde lefsespising, lesing i bestemors ukeblader og lek med søskenbarn. 

Nå lever vi i en tid hvor slike ulikheter skal viskes ut (det blir de nok dessverre aldri) eller ties i hjel. Så her sitter jeg i en varm sommerkveld i Olsenbandens syden og den eneste bismaken er den usynlige munnkurven som jeg føler at jeg bør bære.  Jeg tar bladet fra munnen og skriver et reisebrev, alikevel. Vi har det nemlig avslappende og godt! 

Da vi valgte ferie så var vi redd for å ikke oppleve sola i sommer. Derfor ble en av alternativene et lite sted i sydens store land. Undertegnede slapper av når plikter ikke kaller, og en slik hotellferie med sommer utenfor døra er helt innafor. Vi valgte en destinasjon som hadde flight fra nabokommunen, og valget ble. Mallorca, fordi vi minnes at det var hit ho Valborg, han Kjell, Basse og hele gjengen skulle når Egons store plan var vellykket gjennomført. På hylla i barndomshjemmet hadde jeg en kjolekledt senioritadukke, den vakreste i verden, som var flybåren spesiet til meg av en gammeltante. Jeg tenker at øya var synonymt med de tidligere tiders syden. Flyturen var relativt kort, øya koselig og den har flere soldager enn Norge. 

Petrinemannen ønsket et lite sted, Petrus ønsket svømmebasseng og undertegnede ønsket at man kunne oppleve mer enn badeferie. Valget ble Cala Bona fordi det var et lite sted, med rev til å fiske fra og med lokal buss eller leiebiler om man ønsket å komme rundt. Og sist men ikke minst, det er basseng her. Vi har i liten grad benyttet oss av Miniland og dens lekemuligheter, om vi ser bort fra besøkene vi har hatt på den fine lekelassen her. Men, mange av de andre fasilitetene har vi brukt. 

Vi koser oss med sol og sommer, og da jeg ser at innlegget ble en tankeflukt til minnenes land, så kommer jeg sterkere tilbake med et reisebrev 

Petrine