tirsdag 27. mai 2014

Når klær blir status i barnegruppa...



I fjor så var de nye støvlene kule og lettvinte å få på.
Derfor valgte han de, men i år så 
"Mamma, jeg må ha på meg denne i morgen også!"
"Pappa, jeg vil ikke ha på den her, de andre barna liker den ikke! "
"Tror du de andre barna liker denne genseren?"
"Den vil jeg ikke bruke i barnehagen!"

Dette er utdrag fra daglige diskusjoner vi har i det Petrinske hjem om dagen.
Det har nemlig skjedd en endring i temaet klær hjemme hos oss. Petrus har blitt svært selektiv til hva han vil ha på seg. Han har tatt sine valg tidligere også. Han har valgt gensre som han synes er kule og bukser ut fra hva han liker å ha på. Nå har det endret seg. Han har sluttet å ha på seg alt mulig i barnehagen. Det til tross for at plaggene er favoritter på hjemmebane. Det handler ikke nemlig ikke mer om hva han liker, men det handler om at noen andre barn i barnehagen ikke liker klærne hans. Han spør hver eneste dag om hva de andre barna kommer til å si om det han har på seg. Jeg som mor dras mellom det å gi etter for å nivaske de plaggene som går gjennom sensuren og fortsette å kle han ut fra det vi har av klær og det jeg vet at han liker på hjemmebane. Foreløbig har vi klart en middelvei, hvor vi den enten kler på noe som er godtatt eller kler på det vi har av klær med argumentasjon som at det er greit at vi liker forskjellige ting, og at han gjerne kan svare til barna som tydelig sesurerer bort vår lille pode sin garderobe : "Vi trenger ikke like det samme, jeg synes dette er fint jeg! " Samtidig som vi prøver å programere vår lille gutt, så kjenner jeg på at han tross alt bare er tre år og at jeg ikke synes probelmstillingen er grei i det hele tatt.

men i år så velger han bort favoritten gjennom barnehagedagen.... 

Petrus bruker kun joggesko i barnehagen, det til tross for at han liker de nye blinkende sandalene sine. Han har valgt de selv og er faktisk ganske stolt av de. Alikevel vil han ikke ha de på i barnehagen. De har ikke kommet gjennom sensuren, og han tar de ikke på selv om vi har de med, setter de på plassen hans og sier noen om at de er best i sommervarmt vær. Han bruker de hjemme, men du får ikke lirket de på i barnehagen en gang.. Jeg har ikke lyst til å gi etter for presset, samtidig som jeg ikke har lyst til at min lille gutt ikke skal føle at han hører til fordi han ikke har riktig uniform. Og foreløbig så heller jeg til at vi holder på vår den garderoben vi har. Han har mange gode og praktiske plagg...

Fotballgenser er innafor både for Petrus og de andre barn.


Hva hadde du gjort i samme situasjon?
( Vi har snakket med barnehagen som skal følge det opp )

Petrine :)

11 kommentarer:

  1. Vet jammen ikke helt hva jeg ville gjort jeg. Her er blinkesko kult virker det som om jeg har enda ikke hørt om dette fra barnehageungen. Litt verre på skola, men der er mer diskusjonen på skal/skal ikke har uteklær på i friminuttet. Tydeligvis SÅÅÅÅ teit med regnbukse selv om det høljer ned og buksa på ingen måte er orange og selvlysende.. Tror vel den middelveien som dere har er god og så håper jeg at barnehagen klarer å ta tak i problemet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det med ytterklær i friminuttet og at regntøy er avlegs har jeg hørt at er en problemstilling blant skolebarn generelt, i alle fall noen år, til de innser at det er mer behagelig å være varm og tørr...
      Jeg håper også at det blir en slutt på fokuset, så unødvendig som det er. Barnehagen skal i alle fall snakke med barna om det, og lokalisere det ... og heldigvis så vil han i barnehagen og trives der, bare han har det godkjente tøyet på.

      Slett
  2. Problemet her er at hvis noe først ikke har gått gjennom sensuren er det vanskelig å få brukt det igjen, også hjemme. Og frykten for at noen ikke skal syntes klærne er fine er der for alle plagg som ikke er helt vanlige. Vi har tatt det opp i barnehagen og de har sluttet å kommentere klær når vi kommer i barnehagen. Det tror jeg hjelper mye. Og så prøver jeg å lære barna at om de liker klærne så har det ikke noe å si hva andre sier. Vanskelig når det blir er sånt fokus så tidlig, synes jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hjemme velger han sine favoritter slik han gjorde før, så det er ikke vanskelig der... Jeg tror også at om de voksne ikke har foruks på klær så kan mye legge seg igjen, men det finnes vel folk som er mer opptatt av det materalistiske enn oss, - og det kan jo smitte til de små, selv om de bare er tre år.?

      Slett
  3. Jeg jobber i barnehage på storebarn. Kjenner så igjen det du skriver, da vi har mange foreldre som opplever det du skriver om her. Vi har i perioder vært nødt til å legge inn forbud mot fotballtrøyer, siden det er noen som stenger ute de som heier på feil lag foreksempel. Barn som ikke aner hva Liverpool eller sånn er har blitt utestengt. Vi har jobbet hardt med å få bort klespresset, og jobber enda med det. Hos jentene var det bare kjoler som funket. Hadde du ikke kjole fikk du ikke være med. Vi jobbet tett med foreldrene til disse barna, og de snakket om det hjemme. Personalet hadde skuespill forran barna og barna fikk komme med løsninger på hva som kunne gjøres. Dette hjalp veldig. Vi skal se barna som den de er, ikke for det de har på seg. Det prøver vi å videreformidle til barnegruppa vår. Vi kommenterer derfor heller ikke klær selv om vi ser at barna har på seg noe nytt.. Ble litt langt dette, men det engasjerer meg veldig.. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så godt at dere har tatt tak i det, men det forundrer meg at barn i barnehagealder har fokus på klær og som hos dere fotballdrakter. Det må jo komme fra et sted, og foredlre er nok med på den dansen. Jeg har hørt foreldre knytte barnets påkledning til at de da blir superhelter eller prinser.. og det vil nok gjøre noe med fokuset til klær.. feks. Her i huset så er klær noe vi har på oss for å ha det bekvemt og godt, - og så pynter vi oss nåe vi skal noe spesielt eller hedre noen :)
      Flott at du ble engasjert, det liker jeg

      Slett
  4. Åh, fikk vondt i magen av dette jeg. Vet neimen ikke hva vi hadde gjort, men høres jo ut som om dere håndterer det på hjemmebane. Her går stort sett alle klær, så lenge de er behagelige. Men jeg har allikevel oppservert en forventnig om kommentarer på antrekket hos hun Lille. Spesielt hvis hun har på kjole, eller har "pyntet seg", og hun blir tydelg skuffet dersom disse kommentarene uteblir. (Bhg kommenterer alltid barna, og ikke klærne, heldigvis.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så flott at barnehagen kommenterer barnet og ikke klærne. Det tenker jeg er en gor praksis uansett, både borte og hjemme. Det er jo barnet vi vil ha til å vokse og til å få et bilde av seg selv uavhengig av innpakning.

      Slett
  5. Uff, jeg får litt klump i magen av sånt, kjenner jeg! Jeg har faktisk merket en endring på snart-fireåringen min i det siste også; at han kommenterer hva de andre guttene har på og at han vil ha på sånn og slik. Ikke sånn at det er noe problem - jeg synes jo det er greit at han får velge litt selv, men jeg er jo redd for at han begynner å komme i en sånn alder at han begynner å bli bevisst hva som er "kult" og ikke. Jeg skulle veldig gjerne sett at det var mange år før sånt ble et tema, og håper at barnehagene har fokus på det...

    SvarSlett
  6. Ja, det er til å få vondt i magen av... og jeg blir sjokkert over at det starter så tidlig. Det må jo komme fra et sted og det er mest skremmende at barn i tre fire års alder prøver å hevde seg gjennom ting og klær. Dette fokuset må jo komme fra et sted...

    SvarSlett
  7. Hei!
    Ser jo at dere andre er ferdige med denne diskusjonen, men jeg legger allikevel inn noen ord. Jeg tenker at dette gjenspeiler det generelle fokus "vi" har på materielle ting i vårt samfunn. Ikke bra - det er viktig at barn lærer tidlig at det er ok å være seg selv, og ha respekt for andres smak og verdier. Vi som foreldre må sette standard for holdninger. Vår tenåring fikk f.eks. IKKE en topp med teksten "pornstar" - det var nemlig det kuleste man kunne ha på ungsdomsskolen en periode.

    Fin Blogg Petrine :D Ag-kråka

    SvarSlett