For meg er denne dagen en av merkedagene i året.
Det er den dagen hvor Petrus klatrer et hakk oppover på karrierestigen i barnehagen. Han skal forøvrig opp en trapp til også. Tolvåringen er så heldig at han skal begynne på en nesten nybygd skole i det han avanserer til ungdomsskolen. Petrinemannen skal over i ny jobb som innbefatter at han skal bli kjent med nye rutiner og mennesker. Og for meg er denne dagen, som sagt, mega viktig. Det er i dag jeg reiser spent avgårde for å møte nye og spente elever.
Det med en stor kråke flagrende rundt i magen.
De skulle bare visst, de unge og håpefulle!
- hvor mange tanker,
hvor mange planer
og hvor mye håp
som ligger i oss når vi möter de
vi skal møte nesten daglig
det neste skoleåret.
Vi har så mange ønsker og intensjoner for dem.
Vi ønsker at de skal få gode skoledager,
et likanes klassemiljø
og en god porsjon utvikling i løpet av året.
Vi har planlagt og tenkt!
Vi har satt oss inn i pensum
og forsøkt å tenke nye tanker og tilnærmingsmåter!
-fordi vi bryr oss om dem,
-fordi vi ønsker dem alt godt
og fordi vi ønsker å gi dem en god opplevelse av skole.
Vi er forberedt på å gi av oss selv,
dytte og dra, være alvorlige, morsomme og sikkert litt bak mål.
Men,
vi håper at vi sammen skal gå en spennede vei de små månedene det er frem til eksamen.
Ja, jeg vet at elevene synes jeg er håpløs når jeg sier at et skoleår løper avgårde,
men tro meg:
Det gjør det!
Nå er vi i gang;
velkommen til et nytt arbeidsår,
jeg gleder meg!
Jeg liker jobben min
Petrine :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar