Tanker ved sommerferiestart

I dag snakket jeg med meg selv i speilet, 

og da jeg kjørte Petrus til barnehagen så hørte jeg fra baksetet: 

"Mamma, dette er ikke veien til barnehagen"  

Det var da jeg tenkte at det var på sin plass med sommerferie. 

Heldigvis, eller dessverre?, så startet den i dag. 

Heldigvis for jeg vet at det blir gode dager,  - 

dager med mulighet til å suse rundt i pysjen, 

lese bøker selv etter normal legge tid 

og til å fylle dagen etter impulsmetoden. 

Det blir kjekt. 

Dessverre fordi siste dag før ferien også handler om avskjeder. 

Er det noe jeg er skikkelig dårlig på så er det akkurat det.

Det å si lykke til på veien videre er på den ene siden godt, 

men det vil jo også si at de unge, vakre folka vi har vært sammen 

med daglig forsvinner ut fra vårt liv. 

Akkurat slik vi ønsker og akkurat slik det skal være,
-  alikevel vemodig!

Vi har rustet dem til et yrkes - og sosialt voksenliv. 

Vi har vært et springbrett videre, 

men også et meningsfylt oppholdsted. 

Et sted med omsorg, relasjoner, læring og latter, 

- et sted med allisdighet, grensesetting, megling og tilstedeværelse, 

men også glede, humor og trygge voksne. 

Jeg er oppriktig glad i kollegaene mine 

og jeg er oppriktig glad i å være med elevene våre . 

Flott ungdom!

Flott arbeidstab! 

Jeg er glad for at jeg faktisk synes det er vemodig å si ha det,
en bekreftelse på at jeg har
engasjert meg, brydd meg og hatt det kjekt,
Vi har vært en flott gjeng, - takk!

- og seriøst jeg jubler over Sommerfri. 

Jeg skal nyte dagene, 

- hver eneste en!

Klem 

(og jeg maser litt nå, men jeg har fått lov til å gi bort et hotellopphold

og billetter til Tusenfryd. 

Bli med da vel :) )

Petrine