Det er fem timer etter sovetid.
Du sitter midt i senga.
Tårene renner.
Du er forvirret og fortvilet.
Lille DU!
Lille Du,
- som bruker ørene til å høre,
også bak ordene!
- som fortsatt tenker med hjertet.
Og som får beskjed om at det du skal si om og til andre skal være hyggelig.
Lille DU
som plutselig har erfart at noen slår med ord.
Ord
- som du ikke kan forsvare deg mot!
- som satt deg i situasjoner du ikke kommer vekk fra
og som du ikke har strategier mot.
Du fortjener det ikke,
lille venn <3
- og DE kaller seg voksne???
DE!!!!,
- som ikke tenker på at det også rammer der det ikke er tenkt
- som ikke har plass til andre enn seg selv og sin egen eiegodhet
og som fyller munnen med ufine ord som treffer deg og din verden.
Lille du,
ikke la erfaring styre dine handlinger senere i livet.
Du vil lykkes bedre om du fortsatt tenker med hjertet,
om du blir ydmyk, imøtekommende og raus,
om du lytter og tenker før du snakker
og om du strør om deg med hyggelige tanker og ord om andre.
Moralen er:
Vi voksne må tenke oss om!
- og ta ansvar for hvem vi er!
- som ikke har plass til andre enn seg selv og sin egen eiegodhet
og som fyller munnen med ufine ord som treffer deg og din verden.
Lille du,
ikke la erfaring styre dine handlinger senere i livet.
Du vil lykkes bedre om du fortsatt tenker med hjertet,
om du blir ydmyk, imøtekommende og raus,
om du lytter og tenker før du snakker
og om du strør om deg med hyggelige tanker og ord om andre.
Moralen er:
Vi voksne må tenke oss om!
- og ta ansvar for hvem vi er!
Petrine
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar