Mine observasjoner fra fortauskanten

via

Jeg sto på kanalen  og ventet. Når jeg snakker om Kanalaen i byen vår så er det snakk om kanalbrua, det uendelige knutepunktet mellom Jeløya og Moss. Det er på enden av brua at fergetrefikken snegler seg oppver og er med på kaoset som gjør avkjøringen fra øya vi bor på er en tidkrevende aktivitet. Men, det var ikke kaoset på Kanalen det skulle handle om: Jeg sto jo som sagt der og ventet. Da kom det 13 voksne mennesker og 3 barn som skulle over gata. De kom vandrene over brua, på fortauet. De nærmet seg fotgjengerfeltet og 13 av de skjenet rett ut. De bare fortsatte å gå i samme tempoet som de hadde over fortauet, de kastet ikke en gang hodet til siden før de var ute i gaten. Seriøst, bør vi leke risikosport, og sette bilister i en vanskelig situasjon,  når vi skal krysse gaten? Og, her var det snakk om et av de mest traffikerte overgangene i byen vår. Det var da jeg ble irritert på alt skriveriet om at bilsjåfører må ta mer hensynt il fotgjengere!!! Det var da jeg begynte å lure på når vi sluttet å ha ansvar for vårt eget liv i det vi skal krysse veien. Det var da jeg lurte på når vi fikk det så travelt at vi ikke har tid til å gå bort til fotausknten, stoppe opp og se at sjåføren har sett oss før vi krysser gaten.

Og etter denne dagen så har jeg hatt et prosjekt, - se på hvordan man krysser gaten. Og det er faktisk mer regelene enn unntaket at fotgjengere bare går ut på "retten# sin, der de kommer med musikk i øra fra ingensteder og ut i veien. Og dessverre så gjør sykkelister akkurat det samme.

For meg som prøver å lære en liten gutt å gå frem til fortauskanten, stoppe opp, se til venstre, høyre og ventre igjen, så er dette et umulig prosjekt?  Barn lærer i større grad lærer av hva vi gjør enn hva vi sier? Gjør de ikke? 

Jeg vet om en som i år hadde som nyttårsforsett å gi tegn ut av rundkjøringer, 

- kanskje noen burde ha som mål å stoppe opp, se at man får kontakt med sjåføren, før man krysser gaten?

Ikke det at jeg har noe med det, altså.... 

men i tillegg til å være fotgjenger så er jeg også bilsjåfør.... 

Petrine :) 

På glattisen

Da Petrus proklamerte bursdagsønsket sitt, så kom det overraskende på oss. Det var nemlig fjernt for oss andre at han blant badeballer, armringer og barbente føtter hanket inn en ide om en vinter med is, snø og en ny aktivitet. Han ønsket seg skøyter og jeg var mega takknemlig for at en av byens sportsbutikker kom oss til unnsetning. Han fikk skøyter !

Petrus hadde ikke hatt sine føtter i skridskor tidligere, men han har fått prøvd seg bittlitt i høst.
I dag hadde vi planer om en liten tur, Vi fikk en knallstart på glatt og slett is. ( for meg som i min barndom var vant til både humper, vann og hul, så var dette mer en luksus) Jeg synes det var så frydefult å skli bortover i den relativt tomme hallen at jeg nesten glemte at jeg hadde med meg en gutt som var relativt tom for kompetanse. Han hadde heldigvis vært der før og han fant rakst frem til en av sine tidligere bekjentskaper, nemlig en av Pinvinene som hadde stilt seg opp i rad og rekke: De ventet på å få lov til å være med på en runddans på isen.  Og gjett om de fikk.

Petrus strevde med å komme forover en liten stund, men så fikk han fart på seg. Han synes det var kjempe morsomt, - og vi ble på isen i nesten tre timer!! Det er ikke fritt for at jeg er redd for at bevegelsene har vekket noen ukjente muskler til liv. Muskler som skal minne meg på at de finnes. Det gjør de nok i løpet av morgendagen og dagen derpå. Vi hadde det nemlig gøy, - og vi skal nok tilbake snart. For dette var jo en morsom (og for meg en glemt) måte å bevege seg på. Det var vi enige om begge to!

Da det nærmet seg tre timer så satt Petrus seg rett og slett ned. Jeg tror han kom på at han var sliten.

Da vi dro hjemover i dag så skulle Petrus bli hokeyspiller,
noe han hadde glemt ved middagtider!
Da var fremtidsplanen å bli fotballspiller på Liverpool.
 Han har heldigvis god til til mange nye valg...

Men,  det var gøy på glattisen,
- med og uten pinviner!

Petrine :) 

Friluftsfredag: Vafler på bålet

Vafler på bålet er godt 

Nissen kom med vafeljern til oss. Det måtte vi innvie i fridagene mellom jul og nyttår. Det ble i førsteomgang en fiasko, da vi fylte jernet mens det enda var for kaldt. Det resuterte i en iherdig innsats for å fjerne røra som satt fast i kriker, i korker og på topper. Da det endelig var fri for i fastsatt røre, så skulle jeg være sikker på at jernet varmt nok før jeg tok i røra. Og jeg lot det i alle fall ligge lenge nok til at det var stekt. Litt i overkant, kanskje?  Det som kom ut var nemlig beksvart og hardt som kull. Den ble kastet til måkene, - og dermed gikk startskuddet for en diskusjon uten sidestykke, hvor målet deres var en rettferdig deling av den svarte frisbee - en.

Da måkene hadde fordelt det sorte kullet, så kom de smakfulle og passende vaffelplatene rennende på en snor. De var gode og siden all mat smaker bedre i friluft, så kan dere bare forestille dere hvor gode disse var. Kombinert med bølgeskvulp, varm kaffe og jordbærsyltetøy så var smaken fortreffelig.

Vaffelrøre er noejeg bare blander sammen av hva jeg har, men jeg brukte ca

1 liter melk

som jeg vekselvis blandet sammen med 

ca 500 gram hvetemel, l

3 ss sukker 

itt kardemomme 

og 1 ts med bakepulver. 

Deretter blandet jeg i ca 2 ss smeltet smør og 3 egg.

- og om dere ikke har sitrusallergi i familien så er det godt med appelsinjuice i røra eller over vaffelen.

Jeg lot det stå å svelle før vi helte den over på en ren og tom halvannen liters flaske. 

og når bålet er tent så er det bare å helle i jernet og vente på at det er stekt. Om det er passe varmt da :) 

Dette innlegget kunne også handlet om at det er gøy å tøye grenser på isen og at det er enda artigere å slå hull på den så vannet bobler opp. Den største lykken må nok ha vært å leke med vannet helt til neglspreng minnet poden på at det er lurt å følge foreldrenes råd om å bruke både ull og vindvotter når man skal leke ved vannet en vintersdag .

Men, det var vafler det skulle handle om vafler

og om hvor godt de smaker ute,, 

når vottene er på og hender er varme igjen... 

Petrine