Grrrrr ....

Jeg har en tendens til å beholde roen i mange situasjoner.
På et område finnes ingen form for tålmodighet.
Mitt forhold til tekniske ting er
at DE SKAL BARE VIRKE.

De er anskaffet for å serve oss på ulike arenaer i hverdagen.
Jeg ser på det som den største selvfølgelighet at de skal yte.
De skal yte det jeg forventer av de.
Uten unntak!

Og skulle de slutte å virke,
så koker det Petrinskeblodet litt ekstra.
Temperaturen øker.
Jeg må innrømme at jeg
kjenner på at ordforrådet gjør et vaktskifte i hodet.
Det er litt mer svung på ordene som dukker opp i bevisstheten
i forhold til hvordan de til vanligvis er.
Og forandringen egner seg ikke på trykk.

Fryseren og støvsugeren har sagt takk for seg.
Opps, glemte å fortelle at kaffemaskinen sluttet å
dele verdens beste morgenkaffe med meg.
Den deler forøvrig ikke resten av dagen heller .
Den ene Pc slår seg av og ikke har kapasitet på batteriet utover 3 min,
Den andre PCen  henger midt i en arbeidsøkt.
og du må ta ut batteriet for å få den til å slå seg av.

Jeg tror jeg har fått besøk av en elektroepidemi,
et virus som har til hensikt å få litt fart i blodomløpet mitt
og som tar knekken på de elektriske artiklene i det Petrinske hjem.

Eller er det tingene som forteller meg at om forventningene blir for høye,
og dermed oppnår de ikke den mestringsfølelsen de trenger for å fungere?

Uansett, så er mitt spørsmål,
hvorfor alt dette på en gang?

Jeg må vel å innse at Petrinemannen og jeg må
ta turen til en elektrisk butikk,
så roen kan senke seg i det Petrinske blodet :)

(og så får jeg tenker ut om det blir ny Pc eller om jeg skal konvertere til Mac) 

Petrine :)

Det var en lampe som lyste i bilen i stad.
Håper det bare var påminnelse om at det trengs mer diesel