På glattisen

Da Petrus proklamerte bursdagsønsket sitt, så kom det overraskende på oss. Det var nemlig fjernt for oss andre at han blant badeballer, armringer og barbente føtter hanket inn en ide om en vinter med is, snø og en ny aktivitet. Han ønsket seg skøyter og jeg var mega takknemlig for at en av byens sportsbutikker kom oss til unnsetning. Han fikk skøyter !

Petrus hadde ikke hatt sine føtter i skridskor tidligere, men han har fått prøvd seg bittlitt i høst.
I dag hadde vi planer om en liten tur, Vi fikk en knallstart på glatt og slett is. ( for meg som i min barndom var vant til både humper, vann og hul, så var dette mer en luksus) Jeg synes det var så frydefult å skli bortover i den relativt tomme hallen at jeg nesten glemte at jeg hadde med meg en gutt som var relativt tom for kompetanse. Han hadde heldigvis vært der før og han fant rakst frem til en av sine tidligere bekjentskaper, nemlig en av Pinvinene som hadde stilt seg opp i rad og rekke: De ventet på å få lov til å være med på en runddans på isen.  Og gjett om de fikk.

Petrus strevde med å komme forover en liten stund, men så fikk han fart på seg. Han synes det var kjempe morsomt, - og vi ble på isen i nesten tre timer!! Det er ikke fritt for at jeg er redd for at bevegelsene har vekket noen ukjente muskler til liv. Muskler som skal minne meg på at de finnes. Det gjør de nok i løpet av morgendagen og dagen derpå. Vi hadde det nemlig gøy, - og vi skal nok tilbake snart. For dette var jo en morsom (og for meg en glemt) måte å bevege seg på. Det var vi enige om begge to!

Da det nærmet seg tre timer så satt Petrus seg rett og slett ned. Jeg tror han kom på at han var sliten.

Da vi dro hjemover i dag så skulle Petrus bli hokeyspiller,
noe han hadde glemt ved middagtider!
Da var fremtidsplanen å bli fotballspiller på Liverpool.
 Han har heldigvis god til til mange nye valg...

Men,  det var gøy på glattisen,
- med og uten pinviner!

Petrine :)