Barn har det best med å ligge i sin egen seng
og på sitt eget rom.
Barn skal ha faste rutiner,
skal være ute hver dag
og skal ikke få smake noe som inneholder sukker.
Det var sånn jeg tenkte det skulle være,
før Petrus kom til verden.
Han har blitt lagt til faste tider,
Han har blitt lagt i sin egen seng hver eneste kveld.
Han har sovet i den gjennom hele natten.
Men,
sengen står fortsatt i fotenden av sengen vår.
Det er fordi Petrinemannen ikke våkner
om Petrus mot formodning skal våkne opp i løpet av natten.
Og Petrine får ikke sove igjen,
om hun blir for våken.
Derfor er det praktisk å bare lene seg over kanten til sprinkelsengen,
for å putte tilbake smokken.
Det er oftest den som mangler.
Med den på plass så senker roen seg.
For Petrine virker det som en alt for lang reise
å gå til naborommet å se til at gullgutten sovner igjen.
Så ved fortenden står senga parkert,
helt til Petrus klarer seg uten smokk
eller til Petrusmannen kommer ut av sitt nattlige koma.
For helt uten søvn klarer Petrine seg seg ikke.
Vi har vel litt igjen for at Petrus skal ha sin daglige dose med uteliv,
men vi skal bli flinkere der og.
Vi har i alle fall valgt en barnehage med uteliv på plakaten,
og det kan jo slukke litt av vår til tider dårlige samvittighet.
Og med hensyn til sukker,
så kan jeg jo bli gal.
Hvorfor er det å kose seg koblet opp mot sukkerholdige drikker og
kaker i fult monn om man er på besøk?
Jeg føler meg vanskelig og uhøflig om jeg sier:
"Petrus har som alle andre barn ikke godt av dette påfyllet av rask energi.
Han kan få noe hver gang, men han trenger ikke 5 kakestykker. "
For svaret er jo :"vi levde opp vi også" eller " la han nå kose seg"
Ja, man levde opp før også.
Den gang i verden da brusflasker inneholdt 125 ml og man kanskje fikk en slik i uka.
Den gang da maten var hjemmelaget og ikke inneholdt kilovis med sukker.
Da man brukte bena for å komme seg til kino eller til fotballtreningen.
Inntaket av energi samsvarte med forbruket.
Og næringinnholdet var mest av alt annet enn karbohydrater.
Man vokste opp i en verden da uteliv og utelek var et naturlig innslag i dagen.
Sommer som vinter,
dag som kveld.
Det var gang da man lærte å gå på ski og å mestre sykkelen gjennom lek og trening til sykkelknappen.
Det var før inaktivitet og fedme var et problem blant barn,
før stillesittende aktiviteter var det barn brukte flest timer i døgnet på.
Ja,man levde opp da også.
Så vær så snill, ikke se på meg som vanskelig.
Følg med i media og få med deg at barn trenger mindre sukker og mer aktivitet.
Og tro meg når jeg sier at jeg ikke er drevet av lavkarbohysteriet.
Og ja, jeg mener han skal kose seg,
men jeg mener måtehold er tingen.
Og fem kakestykker er litt i overkant når du veier ca 9 kilo.
Phuuu... dette ble visst et stort hjertesukk...
Tror jeg må skrive mer om barn og fysisk aktivitet.
Kanskje om sunn mat også?
Og, nei, jeg vil ikke tilbake til den gang da :)
Petrine :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar