Burdagsbarnet

Jeg hadde gitt opp håpet,

hadde sørget i år over et stort uoppfylt ønske,

hadde grått mange tårer over å miste

og fylte dagene mine meningsfult og glade med

andre aktiviteter enn å være mamma.

Lille julaften for snart tre år siden

konstanterte jeg at jeg var gravid igjen.

Tidenes julegave kom til verden 1. september.

Det etter et relativt friskt svangerskap

og en fødsel som kunne arrestere en del sykehusansatte.

Det er en annen historie

Starten ble litt brokete for Petrus og mammaen.

Det gikk jo bra etter hvert,

og Petrus har vært en glede hver eneste dag.

Ikke greit å vite hvordan man skal spise kake, når man ikke
har forsøkt det før. Her på ett års dagen :) 

He,he jeg var redd jeg ikke skulle få en nysjerrig gutt,

og han er til tider litt vel "rask - nysgjerrig".

En eldre førstegangsmor som meg

rekker ikke å avverge alle episoder

som oppstår på grunn av utforskertrangen.

For eksempel da han puttet bestefars

fjernkontroll i vannglasset.

Den fikk i alle fall vasket seg.
Det fikk også fiskene da han
puttet et såpestykke i akvariet...
stakkars fiskene ... 

Gutten vår vokser, 

han har begynt å være glad i barnehagen,

 han vet hva han liker og ikke liker, 

hva han vil og ikke vil 

og hva han best liker å leke med.
Han er nemlig god til å leke... 

Han er to år med all den glede, kraft og styrke 

den alderen innebærer .. 

Og det er vi glad for. 

I dag feirer vi 2 år med den flotte gutten vår,

noe jeg er særdeles takknemlig over :)

"Hurra for deg som fyller ditt år, 

ja, deg vil vi gratulere! 

Alle i ring omkring deg vi står 

og si meg hva vil du mere.

Bukke, nikke, neie, snu deg omkring, 

danse for deg med hopp og sprett og spring, 

ønske deg av alle gode ting, 

ja deg vil vi gratulere ... "

Petrine :)