Jeg er heldig fordi jeg jobber på en arbeidsplass,
hvor man vil nå det optimale i det man gjør.
Men i møte med andre instanser så må vi innse
at vi må legge listen ned fra toppen til det som er godt nok.
Vanskelig nok...
For godt nok er ikke bra nok for meg
På tunet vårt har vi fått ny vaktmester.
En nøyaktig og pliktoppfyllende mann,
som gjør tunet vårt til det peneste i omeng.
For å nå dette ekstreme mål
så er han daglig å se på en traktorklipper,
i reneste Asgeir stil.
Du vet han sjefen over alle sjefer.
Og vår vaktmester er nok sin egen sjef,
Han er ofte i gang med kantklipper og med motorisert hekkesaks.
Det vil si 7 dagr i uka, nei det er nok bare 6.
Denne lyden dukker opp
på formiddagen når Petrus skal sove.
Petrus spretter opp,
og skal observere.
Traktor og gressklipper er verdt å studere, må du vite.
Så å få han til å sove er en timelang arbeidsøkt for meg,
og en likelang og enda lenger maskinøkt for vaktmesteren.
Vi er flinke til å spise middagen på terrassen i det Petriske hjem,
og til dessert er det lyden av hekkesaks og bensindrevet gressklipper.
Og da jeg endelig skulle dyppe kroppen i et varmt bad
for å få stive muslker til å slappe av,
så var musikken høytrykkspyling av fire steinfliser.
Badet ble kort,
men lyden varte lenge...
Og flisene rene og pene........
Så nå lurer jeg på om jeg skal fortelle vår perfeksjonist av en vaktmester
at han gjerne kan gjøre som oss.
Å forsøke å flytte lista ned til godt nok.
Eller kanskje ikke ?
For vi har det peneste tunet i omeng :)
Har jeg vært litt subjektiv nå, tru ?
Ha en dag med uten maskiner !
Petrine
Har jeg vært litt subjektiv nå, tru ?
Ha en dag med uten maskiner !
Petrine
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar