Hiv og hoi!

Vår lille pjokk  er som tidligere nevnt litt opptatt av sjørøvere om dagen.  

Glede ble stor, da et familiemedlem kom med sverd og flagg. 

Det signert av selveste Sabeltann. 

I fare for å måtte dra på nattlig tokt, 

så har utstyret selvfølgelig 

ligget på utsiden av sengen. 

( Flaks for poden at noen andre handler, for jeg hadde ikke kjøpt sverd ) 

En dag vi var ute å spiste så skulle poden få is til dessert. 

Da eieren av den sorte dame prydet en av

de han kunne velge mellom, 

så var ikke valget vanskelig. 

Har dere sett Sabeltannisen? 

Den er en is som er i et papphylster

hvorpå du skal dytte isen oppover. 

Dyttet man for langt opp, så har man ingen retrettmulighet. 

Det blir nemlig skikkelig klinete.

I all verden, hva var galt med den gammeldagse ispinnen? 

Petrus var fornøyd med isen sin. 

Og lykken ble fullkommen 

da erstatning for pinnen var en fløyte. 

Helt til mor stoppet han fra å bruke den der vi var,

- vi var jo ute å spiste. 

Jeg ergret meg over at jeg hadde kjøpt et produkt hvis hensikt var å henvende seg til de yndige små, 

mer enn jeg hadde følelsen av at jeg hadde kjøpt den isen jeg var ute etter, 

Ny følelse og ny tanke, 

er det bare jeg som har kjent på at det er urimelig å produsere for 

å påvirke små barn? 

Det være seg is, sabler eller andre ting som har makt på små konsumenter? 

By the way: 

Små sjørøvere må på tokt. 

Foreldrene er skikkelig dårlig på å ta med poden ut på reise med kollektivt. 

Derfor har en tur gått til byen på andre siden av fjorden, 

og reisen foregikk med ferge. 

Stor stas, 

mye å se på og observere. 

Nye ord ble bøye, stake og isflak. 

Fortsatt god onsdag! 

Petrine :)