Et fyrverkeri av et foreldremøte

Kari Pape. 

Navnet smaker kjent. 

Det smaker gammel kunnskap. 

Det smaker erfaring fra barnehagen.

Jeg forbinder henne med sosial kompetanse. 

Vi kunne høre henne på et foreldremøte. 

Vi meldte oss på. 

Det er jeg glad for. 

Ikke fordi hun kom med alle svarene 

til alle spørsmålene som dukker opp i foreldrerollen 

eller i rollen som pedagog. 

Ikke fordi hun fikk meg til å føle meg som verdens mest vellykkede foreldre, 

men fordi hun bekreftet at det å være foreldre er både gledelig, opplevelsesrikt og krevende. 

Hun understreket at det å være i relasjon med et menneske overtid er alitsomt. 

Selvfølgelig er det det, vi må bare erkjenne det. 

Det var en glede å høre på damen. 

Hun tok utgangspunkt i eksempler der hun snakket sammenhengende i over to timer. 

Hun kom med illustrerende bilder på både gode og ikke fullt så gode møter med barn. 

Hun hadde en grunnleggende tanke om likeverd og anerkjennelse som bakteppe for foredraget. 

Det var lett å le over morsomme øyeblik, 

og det var lett å reflektere over hvilke valg vi tar i oppdagerrollen. 

Hun minnet oss på at vi ikke skal møte barn på en måte vi ikke liker å bli møtt selv. 

Hun understreket videre at det viktigste vi kan gi våre barn, 

er tid, ekte nysgjerrighet og en oppriktig glede over barnet som det unike individ det er. 

Hurra, 

jeg jublet for meg selv.

Vi mener ro og tid sammen 

er viktigere 

enn all slags fristidsaktiviteter. 

Hun mente det samme. 

Jeg har følt meg minst så gammel som jeg er, 

nettopp fordi jeg har en grunneleggende tro på 

at barn har godt av å være hjemme etter en slitsom dag på barnehage eller i skole. 

Jeg mener ikke dermed at Petrus ikke skal få lov til å dyrke hobbyer, 

men jeg vil ikke være den som dytter han ut i verden 

en sen ettermiddag før han har bedt om det selv. 

Vi orker ikke tanken på å fylle både dag og kveld, 

så hvorfor skal vi fylle Petrus sin uke ? 

Enn så lenge :) 

På vei ut av lokalet traff jeg en gammel kollega. 

Hun sa til meg; 

"Jeg tenkte på deg da hun snakket om brødskivene. "

Jeg har en formening om at det er bedre 

at barnet spiser seg mett 

og at måltidet holdes hyggelig 

enn at det blir mast om at barna skal spise opp skorpene sine. 

Skorper er jo bare stekt brød, 

og så lenge innmaten inneholder de samme næringsstoffene, 

så ser jeg ingen grunn til krigen. 

Det har jeg nok ytret på tidligere arbeidsplasser, 

i Petrus sin barnehage 

og her på  bloggen. 

(Hva er den greia med å spise opp skorpene sine egentlig? 

Det er ikke mange konfirmanter som ikke spiser hele brødskiven sin, 

og om de ikke gjør det? 

Er det værre enn å ikke like leverpostei?
Dette med måltid er et innlegg i seg selv )

 Kari Pape nevnte skorper og brødskiver 

da hun snakket om barns ansvarlighet kontra lydighet.

Hun mente at om man krevde lydighet av barna, 

så ville de bruke energien på å finne løsninger 

( som å putte skiva under bordet eller i strømpebuksa) , 

mens om man lar barn ta valg der de har mulighet til det 

og om vi voksne tar de valg som vi er ansvarlig for 

så vil vi oppdra barn med utgangspunkt i anerkjennelse og likeverd.

Men hvordan kan vi anerkjenne barn?
1) Vi møter dem med respekt
2) Vi gir barna en følelse av at de er betydningsfulle og at de har en verdi i den de er.
3) Vi gir barna en følelse av at vi bryr oss om dem.
4) Vi gir barna en følelse av at de er ønsket - at de er velkommen - og begrepet inkludert er vesentlig,
5) Vi møter barna med toleranse ved at vi prøver å forstå dem, også når situasjonen er vanskelig.

I tillegg til å snakke om at vi må ta det ansvaret vi har påtatt oss ved å få barn, og for eksempel ikke stille barn spørsmål når vi har bestemt oss for hva vi skal, så poengterte hun mange ganger at man skal være ærlig ovenfor barna sine.

Ved å gjøre mot barn det du ønsker at du vil andre skal gjøre mot deg,
ved å være ærlig,
ved å behandle barna med likeverd og anerkjennelse,
samt å ta et ærlig ansvar for barna,
så har jeg vel oppsummert viktige element
med tanke på hvordan vi skal være gode omsorgspersoner
for barna våre. 

 Mitt ønske, 

å oppdra en flott liten fyr til å bli en voksen, omsorgsfull og reflektert mann, 

med mange gleder i livet.
Og som er i stand til å ivareta seg selv og de rundt seg.

Ha en god kveld!
Og er det foreldre der ute som har muligheten,
så hør gjerne Kari Pape. 

Petrine :)