Ferien er over

I morgen er det striskjorte og havrelefse igjen. 

Hverdag med barnehage og jobb. 

Til hvilken pris?

Jeg har ikke lest boken til Karianne Gamkinn :
"Beklager, jeg må være mamma!"
Jeg har lest ulike anbefalinger og jeg har lest påskeutgaven av KK.
(skal lese hele boken) 
Jeg må si at hennes valg har nok en gang fått meg til å tenke meg om.
Hun brøt med sin gamle arbeidsgiver og startet for seg selv,
med det mål å være mer tilstede for guttene sine.
Jeg liker bevisste mennesker, og hun tok et bevisst valg.
Et valg som fikk meg til å la tankerekkene fly:
Er det riktig å være yrkesaktiv mens Petrus er liten?
Hadde familien fått det bedre om vi hadde organisert livet vårt
på en annen måte?

Jeg tror ikke det.
Petrus er ikke i barnehagen hele dagen,
han har fri med meg hver uke
og
vi har masse ferie sammen. 

Jeg trives på jobben min.
Jeg er redd jeg haddde kjedet meg om jeg ikke 

hadde et meningsfult voksenliv ved siden av å være mamma. 

Alikevel har jeg mange ganger det siste stoppet opp.
Jeg har tenkt over om jeg gjør det riktige mot velse Petrus.
Jeg har vurdert om vi burda ha mer tid sammen,
jeg har vurdert om jeg hadde trivdes bedre med kortere vei til jobben
og jeg har vurdert om vi kan finne andre løsninger
for oss som familie. 

Jeg har kommet til at Petrus har sine venner i barnehagen. 

Det er der han får lekt og vært sosial med jevngamle, 

og jeg vet han trives med det. 

Jeg har også kommet til at han trives med hele dager hjemme. 

Dager hvor han får tid og rom til å leke med lekene sine,
hvor han får brukt utemiljøet og hvor han får snakket med naboene.
Det gjør han nemlig titt og ofte. 

Han er en sosial fyr. 

Men om han har mange dager hjemme,
så spør han etter vennene sine.
Han savner dem.

Jeg har kommet til
at jeg trives med sene frokoster, 

med tid til å våkne og med å diponere tiden fritt. 

Vi er ofte travle, og da er det ekstra luksus med fri sammen. 

Jeg vet også at jeg i større grad enn før mistrives på E6 på vei frem og tilbake på jobb. 

Jeg hadde likt at arbeidsplassen hadde ligget  i denne byen, 

men da jeg trives så godt på skolen så er det ikke et 

alternativ å slutte for å begynne på en 

annen skole. 

I alle fall ikke nå.... 

Da må jeg slutte for å gjøre noe annet, 

noe som føles frihetsskapende 

og som skaper flyt i 

hverdagen. 

Konklusjonen er jeg vel at jeg er fornøyd med hvordan vi har det, 

det til tross for at jeg mange ganger har lett etter alternativer.
I alle fall når vi har vært syke på tur,
og jeg har blitt dratt mellom jobb
og frisk helse for meg
eller Petrus.

Petrine