mandag 1. april 2013

Ferien er over



I morgen er det striskjorte og havrelefse igjen. 
Hverdag med barnehage og jobb. 
Til hvilken pris?

Jeg har ikke lest boken til Karianne Gamkinn :
"Beklager, jeg må være mamma!"
Jeg har lest ulike anbefalinger og jeg har lest påskeutgaven av KK.
(skal lese hele boken) 
Jeg må si at hennes valg har nok en gang fått meg til å tenke meg om.
Hun brøt med sin gamle arbeidsgiver og startet for seg selv,
med det mål å være mer tilstede for guttene sine.
Jeg liker bevisste mennesker, og hun tok et bevisst valg.
Et valg som fikk meg til å la tankerekkene fly:
Er det riktig å være yrkesaktiv mens Petrus er liten?
Hadde familien fått det bedre om vi hadde organisert livet vårt
på en annen måte?

Jeg tror ikke det.
Petrus er ikke i barnehagen hele dagen,
han har fri med meg hver uke
og
vi har masse ferie sammen. 


Jeg trives på jobben min.
Jeg er redd jeg haddde kjedet meg om jeg ikke 
hadde et meningsfult voksenliv ved siden av å være mamma. 
Alikevel har jeg mange ganger det siste stoppet opp.
Jeg har tenkt over om jeg gjør det riktige mot velse Petrus.
Jeg har vurdert om vi burda ha mer tid sammen,
jeg har vurdert om jeg hadde trivdes bedre med kortere vei til jobben
og jeg har vurdert om vi kan finne andre løsninger
for oss som familie. 


Jeg har kommet til at Petrus har sine venner i barnehagen. 
Det er der han får lekt og vært sosial med jevngamle, 
og jeg vet han trives med det. 

Jeg har også kommet til at han trives med hele dager hjemme. 
Dager hvor han får tid og rom til å leke med lekene sine,
hvor han får brukt utemiljøet og hvor han får snakket med naboene.
Det gjør han nemlig titt og ofte. 
Han er en sosial fyr. 

Men om han har mange dager hjemme,
så spør han etter vennene sine.
Han savner dem.

Jeg har kommet til
at jeg trives med sene frokoster, 
med tid til å våkne og med å diponere tiden fritt. 
Vi er ofte travle, og da er det ekstra luksus med fri sammen. 

Jeg vet også at jeg i større grad enn før mistrives på E6 på vei frem og tilbake på jobb. 
Jeg hadde likt at arbeidsplassen hadde ligget  i denne byen, 
men da jeg trives så godt på skolen så er det ikke et 
alternativ å slutte for å begynne på en 
annen skole. 
I alle fall ikke nå.... 

Da må jeg slutte for å gjøre noe annet, 
noe som føles frihetsskapende 
og som skaper flyt i 
hverdagen. 

Konklusjonen er jeg vel at jeg er fornøyd med hvordan vi har det, 
det til tross for at jeg mange ganger har lett etter alternativer.
I alle fall når vi har vært syke på tur,
og jeg har blitt dratt mellom jobb
og frisk helse for meg
eller Petrus.



Petrine 

5 kommentarer:

  1. Jeg liker også bevisste mennesker som tar bevisste valg. Å reflektere over hvordan en har organisert livet sitt er en viktig del av foreldrerollen..godt å høre at du har kommet til at du er fornøyd. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg trives i jobben, men har alltid hatt et romantisk bilde av hjemmekinoforsterker, helst som forfatter :)

      Slett
  2. Refletert og godt skrevet :)
    Jeg tenker du får en haug av spm fra meg når den tid kommer *blunke* jeg syns du er så modig og vis!

    Fin mandag!
    -Maiaklem

    SvarSlett
  3. Hyggelig tilbakemelding, som alltid, Maia! Spør i vei om du vil, bare hyggelig!
    Inntil da, kos deg med april og snart bursdag!

    SvarSlett
  4. Det viktigste er vel å velge det som er rett for seg og sine,
    Om man er så heldig å ha det valget:)

    Håper dere har fått kjenne på den gode følelsen av fri
    og at dagene som kommer byr på mange fine øyeblikk.
    Varm klem:)

    SvarSlett