Vi er et team

Denne uken skal Petrus og jeg prøve oss som et lite reiseteam. 

Jeg gleder meg og ser i mot teamarbeidet med skrekkslagen fryd. 

Jeg tror at partneren og jeg kan bli enige om at kø er kjedelig, 

men jeg er ikke sikker på at vi klarer å smøre på oss samme mengde tålmodighet

slik at vi kommer oss gjennom kjedsomheten sammen. 

Jeg kan forestille meg at min lille kompanjong vil se muligheten som ligger i et transportbånd mer enn han ser nytten av å vente på baggasjen som kommer på det. Han vil likeså kunne juble over åpne dører og leke sisten der jeg venter på medbragt solkrem, klær og bleier. Han er en glad fyr som vil være åpen for mulighetene, noe jeg kan glede meg over. Men på en flyplass hvor han ikke er kjent eller blant en haug busser, da kunne jeg nok ønske at jeg hadde en fjernkontroll på han. 

Kanskje flexibånd er løsningen ?

Det å få reiselogistikken til å gå opp med en som jeg antar vil stikke av er litt skremmende. 

Men det er ikke verre enn at jeg gleder meg masse til å få mye tid sammen med gutten min

i sol og varme. Vi har nemlig bestilt det ! 

Det og barn som han kan leke med. 

Har dere erfaring på å reise alene med barn?
Når jeg tidligere har gjort det har han sittet i bilsete, vognen eller bæresele,
og kjenner jeg er spent på erfaringene jeg vil sanke :)

Petrine :)