The towel people

Da jeg reiste rundt i verden på måfå, med sekk på ryggen, så hadde vi en intern spøk. Vi lo av "the towel people". Mennesker som med like håndkler og armbånd rundt håndleddet fulgte strømmen. De som levde livet langt fra Loneley Planet sine reisetips og som på ingen måte lot tilfeldighetene spille inn. Vi definerte de som maur, ikke fordi de var flittige der de bar rundt på håndkleene sine, men fordi de fulgte dronninga, eller reiselederen, sine befalinger. 

Da jeg så de svenske filmene, Selskapreiser, så  lo jeg av mye av det samme. Det at en hel nasjon med mennesker fulgte et ferdig opplegg og koste seg med de samme grisefestene og den samme vattengymmen. 

Den som ler sist, ler best! 

Nå sitter jeg i sydens land, med et blått håndkle dekkende på solsengen. Jeg sitter tredve centimeter fra sidemannen, som sitter på  et blått håndkle dekkende på solsengen. Vi har riktignok ikke armbånd rundt håndleddet, som indikerer at vi kan drikke og spise oss gjennom dagen, men jeg må erkjenne at jeg har blitt en del av "The towel People" og det sitter langt inne å innrømme at jeg synes det er helt ålreit. Faktisk så synes jeg det både er lettvint og hyggelig å bo på en plass som er organisert slik at barnefamilier skal ha det best mulig på tur. Her er barneaktiviteter for barn som ikke er redd for maskottene til Vingreiser, det er treningsrom, spa og det er absolutt Vattengym. 

Belive it or not, men daglig er jeg på plass i bassenget for å vifte  med armer, strekke på muskler og løpe i vannet. Skremmende nok så har jeg blitt en del av maurtua og jeg følger instruksene som veilederen gir. Enda mer skummelt er det å innrømme at jeg synes det er godt å bevege på kroppen, og til og med bli sliten, i en gigastor balje med vann. Det i samspill med mange andre nordmenn og svensker. Petrinemannen er mest fasinert over at de fra Danmark ikke er med på gympingen, de sitter nemlig som heiagjeng på sidelinjen. Hver eneste dag. Jeg vet ikke om det er for å ikke bli en del av the towel people, eller om de har en mer passiv livsstil enn oss som bor litt lengre nord i Skandinavia. Jeg  vet at vi andre gjør som vi blir bedt om; - rekker hendene i været, løper til høyre og vestre med høye kneløft og klapper oss selv på skulderen etter endt økt. 

Det gjenstår bare å erkjenne at vi nå er i en livssituasjon som gjør at jeg digger å være en del av "The towel people" og gå god for at det kommer flere reisebrev.

Petrine :)