Den viktige frileken!

Har dere tenkt på at barn som er i lek oftest er glade, at de kan holde på i timesvis, at de hele tiden snakker sammen, justerer hverandre, samt at de løser små og store problemstillinger og at de oftest ikke trenger hjelp av voksne for å komme i gang? De er i denne frivillige, lystbetonte, spontane aktiviteten hvor det ofte prøver ut ulike roller som vi kaller lek. Frilek er den leken hvor barnet har regien, hvor oftest leken ikke har noe annet mål enn å være aktive sammen eller alene. Det er denne leken barn ofte ønsker og vil være i, selv om de gjerne trives med at vi voksne er med på leken.

Frilek med voksne deltakere er annerledes, det kan raskt bli voksenstyrt.   Den leken som vi voksne iverksetter. Den har oftest et mål og det kan være at den ikke oppleves som verken frivillig, morsom og meningsfull for barnet. Jeg har arrangert lekegrupper for å hjelpe barn med i lek, jeg har arrangert hinderløype for å utvikle motorikk,jeg har lekt butikklek for å lære barn lekeregler og jeg har satt barna til formingslek for å trene finmotorikken. Og jeg sier ikke nå at vi voksne ikke skal legge til rette for, styre eller være med i lek, men jeg sier at barna har nok også godt av å ha regien og sette rammene helt selv. Frileken er nettopp den aktiviteten som blir satt i gang av barnet/barna selv. Den innebærer gjerne at kroppen, sanser og fantasien driver en videre.

Men, hvilken verdi kan frileken ha for de små?

Jeg har en tanke om at det ikke alltid er et mål for leken og at den egentlig er viktigst i seg selv. Barn opplever leken som meningsfull, de har glede av den og de bygger fellesskap med de rundt, og bivirkningene er at barnet utvikler seg. Det kan jo vi som foreldre like. Jeg har også en tanke om at om vi ønsker  at barna skal bli selvstendige og kreative voksne så skal vi la barna få bruke sin egen fantasi, være løsningsorientert, krysse egne grenser og være i et fellesskap som bygger opp samhørigheten. Alt dette ivaretas om barnet er en kompetent leker.

Det å være en kompetent leker kommer til uttrykk ved at man kan innordne seg regler, vente på tur, finne løsninger, kunne dele, ha kompetanse om det man leker, samt kunne gi og ta. Barna trenger dermed en lang rekke ferdigheter når de skal leke sammen, - de må vite hvordan de kan komme inn i lek, hvordan de kan være lagspiller, hvordan de kan få leken til å utvikle seg og hvordan de kan finne en løsning som alle kan være fornøyd med. Alikevel så betyr det ikke at de best sosiale kompetente barnet er de som alltid i lek, - for de som har sosiale gode egenskaper så trives de også i egenlek og kan drive den videre, - eller med å slappe av helt alene. Det vil si at barna har godt av å ha tid til å leke sammen, men også til å ha enetid.

Undersøkelser viser at barn som er deltaker i den lystbetonte, frivillige og selvdrevne leken har gode muligheter for å lære nye ting lett. Det betyr at barn som leker mye raskere får tilegnet seg ny kompetanse. Jeg vet at man tidligere har brukt lek, hopping med tau etc som hjelp i lese - og skrive opplæring. Og med dette som bakteppe så vil det si at barn som ikke får utvikle seg gjennom lek har høyere risiko for å få innlæringsvansker senere i livet.

Jeg har nå presentert noe av det som jeg synes er viktig i lek, - og siden jeg har en unik tro på leken og barnets mulighet til å utvikle seg gjennom den, så vil jeg fremover poste bilder på lek med en liten tekst til. Jeg har tro på lek, jeg synes barn skal få tid og rom til  lek og jeg liker å se at barna være aktive og finne løsninger sammen.

Petrine :)

Om du vil følge med på mer eller mindre  lekende utspill så følg bloggen gjerne på facebook, instagram eller snapchat @petrusogpetrine