Jeg er en av de som er glad for alle som jobber om natten. Jeg var glad for at ambulansens personell var til hjelp selv om det var etter sengetid. Jeg var takknemlig for at jeg ble passet på døgnet rundt da jeg lå på sykehuset og jeg synes det er betryggende å vite at det finnes brannvesen, politikorps og ikke minst at all type omsorgs- og helsefaglie yrker er på jobb 24/7. Det er vel flere enn jeg som liker å ta en kaffe om morgenen med en fersk avis? Jeg nok ikke alene om å setter pris på alle de som jobber om natten for at bedriften Norge skal være operativ og gå rundt.
Jeg er en av de som tidligere ikke tenkte på at de som arbeider til alle døgnets tider, slik at vi skal kunne ta del av godene, har barn. Men, det har de selvfølgelig.
Jeg hadde ikke tenkt på det før ei venninne, som er sykepleier, ble aleneforsørger. Hun hadde familienettverket langt avgårde og hun hadde en turnusjobb å fylle. Det førte til mange tilfeldige løsninger med hensyn til soveplasser for barna hennes. De sov hos ulike venner av familien, av venner fra skole og barnehage og de hadde barnevakt hjemme. De var aldri alene, de hadde alltid tilsyn, men alikevel så var nok ikke situasjonen optimal. De små hadde ikke et fast sted å sove og mammaen ble sliten og fylt av dårlig samvittighet av puslespillet, som mange ganger hadde de nest beste løsningene for barna. Og til dere som mener at hun bare kunne bytte vakter, bytte jobb eller for den saks skyld slutte, - det kunne hun ikke. Hun var relativ ny i jobben, hun hadde nettopp kjøpt ny leilighet og var frisk nok til å være yrkesaktiv. Det de trengte var gode og forutsigbare rammer for seg og den lille familien sin, - noe de også fant etter en tid.
Da jeg for mange år siden sto på barikaden og var mot kvelds - og nattåpne barnehager så hadde jeg ikke på nært hold fulgt en familie hvis dager ble fylt av tilfeldige løsninger på grunn av jobben. Den jobben som ga inntekt, som vi i resten av samfunnet satt pris på og den jobben som gjorde de små om til nomader der de vandret fra seng til seng med pysj, dyne og kosedyr. Jeg hadde ikke sett det, - og mente helt og holdent at barnehageplassens ramme var fra klokken 07.00 til 1700. Og argumentene fra den gang står jeg ved enda.
Jeg mener fortsatt at barnehager er et pedagogisk tilbud hvor målet er å legge tilrette for lek, aktivitet og utvikling. Jeg mener at barnehagen er en del av "utdannelsessystemet" og at det skal fortsette å være det. Den blir drevet av pedagogisk utdannet personalet, den har et målrettet innhold og den har som mål å legge tilrette for at barn skal komme seg et skritt videre på utviklingsstigen. Og jeg tror debatten på den ene side handler om det skal gis et tilbud til foreldre og barn som har et vanskelig puslespill å legge med hensyn til barnepass og på den andre side så er det snakk om innhold og profesjonsverdier.
Jeg ser at det har kommet forslag om nattåpne barnehager! Det benevnes som barnehager - det vil si at det skal styres av barnehageloven, som sier at det skal legges tilrette for utvikling og lek. Det vil si at det skal være en pedagogisk tilrettelagt institusjon hele døgnet. I denne tankerekken så dukker det opp nye spørsmål, - som jeg ikke skal debattere her, men jeg tenker at det kan dukke opp diskusjoner om hvem som skal bemanne, hvordan man skal legge tilrette for det fysisk i barnehager som har minimalt areale per barn på dagtid( det trengs kanskje et soverom, tvrom, større kjøkken?), hvilket pedagogisk innhold det skal legges tilrette for etc.. og i hvilken grad kan et sovende barn ha nytte av et pedagogisk innhold klokken tre om natten? En annen problemstilling er om de barna som har sovet i barnehagen har gjort det innenfor det døgnets oppholdstid, - og hva da, mens forelderen skal sove ut etter en natt på jobb. Er det ukerammer eller døgnrammer det er snakk om? Jeg tenker at det i kjølvannet av ideen som er kastet ut kommer et vell av diskusjoner og et hav av meninger, - viktig nok om de er faglig begrunnet og har barnets beste som mål. Da må vi huske på at foreldrenes ve og vell påvirker hvordan barnet har det. Og det er her kjernen til diskusjonen har fått folk til å lire av seg mye merkelig og mindre saklige begrunnede uttalelser. Alt fra at de som driver barnehagen sikkert ikke har barn, (hva foredrerollen har med forvaltning av barenhageloven å gjøre er en annen sak) til at det gir foreldre mer tid til å feste og ta vare på sine egne behov.
Den annen side av diskusjonen handler om det å sove i barnehagen ivaretar barnets helse. Jeg har sett at det har blitt skrevet at dette bare handler om foreldrene og ikke om barna. Jeg tenker foreldre og barn er en del av samme lille familiesamfunn, så det som er gode løsninger for foreldrene kan være gode løsninger for barna. Det er viktig at de fleste spørsmål blir stilt, og de kommer nok til å bli debattert før det eventuelt kommer et vedtak. Det er viktig at barnet får gode rammer på bortebane, som de har krav på i hjemmemiljøet. Uansett hvor barnet oppholder seg så skal miljøene ivareta barnets behov for ro, for trygghet, forutsigbarhet, mat, klær, samspill etc. Det er lovverk som ivaretar slikt. Dermed også om det blir nattlig pass for barn i barnehagen.
Når jeg ser tilbake på den lille familien som slet for å finne fotfeste i en periode i livet, så ser jeg for meg at barna hadde hatt det aller best om de sov i sin egne seng (mest for at hele livssituasjonen var i omveltning) , men jeg tror at å komme til en fast seng, noen faste voksne med faste rutiner kanskje hadde vært bedre for både barn og foreldre enn de tilfeldige løsningen de var nødt til å velge. Barna hadde da kommet til noen voksne de etter hvert er kjent med og trygge på, de hadde truffet på kompiser som også hadde foreldre som var på jobb og de hadde vist hvor de skulle sove hver gang puslespillet hjemme ikke gikk opp. Det er kanskje ikke like optimalt som å sove hjemme, men at det er utrygt, uforsvarlig eller farlig for barn, det tror jeg ikke. Jeg har skrevet om relasjoner og tilknytning tidligere og at jeg tror at om den grunnleggende tryggheten er på plass, så tilpasser barn seg mye. uten at de på noen måte tar skade av det. Og da tenker jeg at et fast sted å sove i ny og ne hadde vært helt innafor. Og nå legger jeg bare min egen overbevisning om at en oversiktlighet, en forutsigbarhet og en trygghet i forandringen er med å gi barna de beste rammer for å sove borte. Dessuten, - hos oss er Petrus glad i barnehagen sin og folka der, - og jammen tilbringer han mange timer med de. Han kjenner de og de kjenner han og vi foreldre er glade for at han har et nettverk av voksne og barn som setter pris på han. Det er nettopp en del av et slikt nettverk han eventuelt kunne møte om han hadde hatt et tilbud i en sovende barnehage, - og dermed hadde hatt tid sammen meg en annen dag. For det er jo slik at arbeidstiden og oppholdstiden bare blir flyttet om på.
Jeg ser at jeg har forandret noe av synet jeg hadde på barnepass om natten og det er at det kan være en god løsning for mange familier, - men jeg står nok fast på at barnehagen fortsatt skal være en pedagogisk virksomhet. De to tingene bør ikke komme i motsetning til hverandre, for barnepass kan jo foregå i barnehagens lokaler, - og den pedagogiske virksomheten kan styres av loven på dagtid.
Dermed har jeg kommet til at det kan være en god løsning for enkelte familier om det finnes et sted hvor barna kan sove borte de gangene familien må ty til andre løsninger for å ivareta jobb og forpliktelser. Jeg hadde gladelig benyttet meg av et slikt tilbud da jeg våket over min døende pappa, - for da ble løsningene kreert fra time til time og sovestedne, spisestedene og omsorgpersonene var variable fra dag til dag og fra time til time for Petrus. Han hadde det trygt og synes det var stas å være på de stedene han var, altså, men jeg vet at han hadde trivdes med å møte vennene på kveldstid i barnehagen også.
Så ja, takk, begge deler!
Petrine :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar