 |
| Fra Pinterst |
Livet handler om relasjoner.
Jeg tror at vi påvirker og påvirkes av hverandre.
Jeg tror at gode relasjoner og trygg tilknytning gir trygge og godt utviklede barn.
Jeg så på Nrk serien " til barnets beste" med tårene i øynene.
Jeg var en av de som synes det var synd for det ene barnet å flytte til pappaen sin.
Ikke fordi jeg ikke trodde pappaen var en god pappa,
ikke fordi pappaen ikke skulle få være med barnet sitt
og ikke fordi barnet ikke skulle få være med pappaen sin
men fordi barnet skulle flyttes fra alt den hadde kjært,
alt som var trygt og stabilt
alt det kjente til,
og viktigst av alt bort fra de omsorgspersonene det hadde hatt det meste av livet.
Jeg hadde ønsket at han kunne fortsette å bo der han hadde vokst opp med fast besøksordning til far.
Fordi jeg har grunneleggende tro på relasjoner og tilknytning som viktige elementer i barnets liv.
Subejktivt nok er jeg lei meg på barns vegne i dag.
De har vært i et hjem som er villige til å la de vokse opp der,
men de skal flyttes til et annet.
Jeg ber om at de som har tatt avgjørelsen
har observert godt nok til at de vet at det valget de har tatt er til barnets beste,
slik at den gode utviklingen vil fortsette,
slik at gleden som har vokst frem fortsatt vil boble og
slik at denne flyttingen ikke vil være mer til skade enn gavn.
 |
| Fra Pinterest |
Jeg er glad jeg ikke arbeider i barnevernet,
da alt jeg er redd mye av det jeg tror på ville komme i konflikt
med den jobben jeg var satt til å utføre,
da det ligger enormt makt i et vedtak
og
da jeg ikke ville være i stand til å gjøre så alvorlige valg for de små og sårbare.
Jeg tror jeg ville komme i konflikt med mine egne følelser og verdier.
Må dette og alle valg barnevernet tar være til barnets beste,
(slik at det ikke blir mange skadde barn som vokser opp i alt for mange fosterhjem)
(slik at det ikke blir mange skadde barn som vokser opp i alt for mange fosterhjem)
Subjektivt nok fra
Petrine
Så vakkert et innlegg.. Også jeg så den serien, og mente nøyaktig det samme som du. Jeg var rasende da vedtaket gikk, og jeg gråt mange tårer over at ungen skulle rives vekk fra familien sin. Biologi er bare en liten del av et menneske, og har til nå hatt alt for stor betydning i slike saker. Det var så fælt å tenke på at Arvingen min var på samme alder.. Om noen skulle tatt ham fra oss er jeg overbevist om at det ville blitt utrolig tøft for ham, uansett om det var nær familie han kom til... Uff. Nei, nå ble jeg jammen litt trist her igjen.. :)
SvarSlettJeg jobber til daglig (når jeg ikke er i mammapermisjon) i fosterhjemstjenesten (Bufetat). Der har jeg møtt mange fosterbarn. Det som slår meg er at uansett hvor hensynsløse, grusomme og forferdelige biologiske foreldre har vært mot sine barn, så bærer disse barna på en så stor kjærlighet til sine foreldre. Det er ikke greit å si hva som var til dette barnets beste: å bli hos fosterforeldrene eller flytte til far. Jeg mener at begge alternativene var bare halvgode. Det jeg reagerte mest på var at det tok barnevernet så mange ÅR og komme til en beslutning! Hadde dette vært ordnet opp i mye tidligere, så hadde man kunne spart det stakkars barnet for mange sorger.
SvarSlettJa, hadde faren visst om barnet så hadde jo saken vært anerledes, Ting tar jo tid, sørgelig nok. Nettopp tiden er en viktig faktor mht relasjoner i små barns liv. Jeg ser at jeg er subjektiv og jeg vet jeg ikke har innsikt i de ulike sakene, men seriøst jeg tror ikke alle vedtak er til barnets beste. Det er vanskelig nok barnas liv det handler om. Og jeg er sår på små mennskers vegne :)
SlettDu har nok rett, dessverre: mange vedtak er nok ikke til barnets beste. Derfor er det så viktig og bra når du og andre har fokus på barns beste. For det trengs!
Slett