På vei hjem fra jobb i dag så tenkte jeg over forventinger!
På hvordan vi har forventinger til andre uten å ha spurt hva de forventer av seg selv
og hva deres mål er.
I alle fall har jeg det!
og hva deres mål er.
I alle fall har jeg det!
Jeg har forventninger til elevene mine!
Jeg ønsker at de skal gjøre en innsats,
slik at de gjør det beste for seg selv og at de opplever mestring.
slik at de gjør det beste for seg selv og at de opplever mestring.
Jeg forventer ikke at de er best.
Det handler om at jeg bryr meg,
men sannheten er at det er deres ansvar og valg.
men sannheten er at det er deres ansvar og valg.
Jeg har forventninger til venner og familie ut fra hvilken relasjon de har til meg.
De som er meg nærmest er de jeg har omsorg for og derigjennom ønsker de det beste i verden.
I disse følelsene ligger nok forventinger gjemt. De påvirker hvordan jeg henvender meg til personene og dermed også følelsene mine, på godt og vondt!
Jeg vet ikke hvilke forventinger Blush.no hadde til bloggen min før de sjekket den ut.
Jeg fikk nemlig mail fra TradedDoubler om at min søknad (?!?) var satt på vent til Blush.no hadde godkjent kvaliteten på bloggen min. Jeg kan ikke huske at jeg på noe tidspunkt har tatt kontakt for å få reklamere for de, men det er jo ikke det som er poenget. Det var forventinger det skulle handle om i dag. Videre i mailen står det følgende: en "grunn kan være at vi ønsker å se om det kommer til å bli kvalitetsbedringer på innhold og utforming."
Jeg vet ikke helt hva som har hendt fra i går til i dag.
Noe er forandret! Jeg fikk en ny mail i dag, om at jeg var godkjent for det nevnte nettstedet.
Jeg har nemlig ikke vært innom bloggen på et par dager, så den angitte kvalitetsforbedringen har ikke oppstått. Det til tross for at jeg jobber med saken. Jeg er i tenkemodus, og slik tankearbeide tar tid.
Jeg har til og med begynt så smått å løpe igjen for å få sortert tanker. For meg har løping tidligere vært meditativt, da jeg pleide å rydde opp i og tømme tanker på en løpetur. Men per dags dato så må jeg begynne å gå om jeg begynner å tenke! Når man må velge melleom å konsentrere seg om å tenke eller å puste, så velger man naturligvis det sistnevnte. Jeg kan visstnok ikke forvente meg lette ben, raskt tempo eller å puste lydløst enda.
Den eneste klare forventning jeg alltid har er at tekninsk utstyr bare skal fungere!!
Der har jeg ingen slingringmonn før frustrasjonen sniker seg inn.
Sånn er det med den saken!
Har du noen forventninger til verden rundt deg?
Petrine :)
Petrine :)
Jeg har visstnok forventninger til mannen, som stadig vekk underkommuniseres (men jeg jobber med saken, og ser klare forbedringer).. :) Endelig har jeg klart å løpe over 50 % av ruta mi, det føles bra! Og jeg mediterer i stor grad når jeg løper, jeg også :)
SvarSlett