Å bli mamma i moden alder : forventinger og erfaringer

Da jeg gikk gravid med lille Petrus så var det mange som gledet seg med meg. 

Det var mange som mente at jeg kom til å bli overbeskyttende
og at jeg ville kle min lille pode som en prins.

Mens noen rundt meg var bekymret for hvilken kongstol jeg skule plassere prinsen min på, så hadde jeg fokus et annet sted. Jeg gikk jeg rundt og tenkte på hvordan jeg kunne lage gode rutiner, hvordan lære barnet forskjell på dag og natt og hvordan jeg kunne være  sikker på at det var mett. Primærbehov skulle jo dekkes. Han skulle være mett, uthvilt, fornøyd med kos og han skule være trygg. 

Det var mitt fokus. 

Jeg tenkte til og med på hvordan jeg skulle løse det om jeg ikke kom til å like han. 

Det siste fant jeg ingen løsning på, og den var ikke nærmere da Petrinemammen lo da jeg nevnte det for han. Man bare liker barrnet sitt, sånn er det!  Mens jeg tenkte over det, var andre opptatt av prinsen som skulle komme. 

Heldigvis så ble det født en liten og vakker gutt, som på ingen måte har fått tilnavnet prins. Han er så vakker som den han er, og det ønsker jeg å formidle til han. I hvilken grad jeg klarer det er en annen sak, men prins blir han ikke. Om han ikke gifter seg med Ingrid Alexsandra da. 

Det er i så fall en annen historie.

I mine tidligere år så var jeg avlaster for ulike barn som har fått pass utover det normale, både dag og natt. Jeg var vant til å forholde meg til ytterpunktene av hva vi opplever som normalt, både i forhold til aktivitet og utvikling. Jeg hadde dermed en forventing om at det kunne bli ekstremt slitsomt, men desto mer gledelig å bli forelder. Jeg visste jo at det kunne handle om tilstedeværelse døgnet rundt. Slik ble det heldigvis ikke. Vi fikk en gutt, som etter en behandling hos manuel terapeut ved 4 ukers alder, har sovet hele natten. Han har vært fornøyd og ligner nok mammaen sin litt, da han er observerende og utforskende. 

Fra mitt ståsted har foreldrerollen vært mindre krevende enn det jeg tenkte på forhånd. 

Jeg sier ikke nå at jeg aldri er sliten eller blir både oppgitt og irritert, 

men jeg sier at jeg hadde ekstreme forventinger til det å bli forelder. 

Dermed setter jeg nok ekstremt pris på Petrus sine egenskaper, 

hans glede, utforskertrang, trass og humor. 

Samtidig så sender gode tanker til alle de foreldre som

hver eneste dag gir av alt de har til barn som trenger noe 

mer enn det vi normalt forventer at vi skal gi som forelder. 

Det er strevsomt og gledelig for oss alle, 

men mer strevsomt for noen. 

Jeg tar av hatten for de. 

Mine erfaringer med å bli mamma er at det ikke har vært så slitsomt som jeg hadde tenkt.  Det er en viktig person som har flyttet inn i hverdagen vår. Han er med på å styre tidsbruken og energien til familien.

Han krever sitt, noe jeg visste.
Han har beriket mitt liv
med glede og oppgitthet,
med varme og humor,
med ord og tankerekker,
med hele seg..

og jeg takknemlg og glad