Hurra for deg som fyller ditt år...

I dag har dagen kommet!

Dagen Petrus har ventet på 

og dagen som Petrus sin kamerat har ventet på . 

Petrus skal i sin første bursdag 

og han gleder seg. 

Han har selv valgt ut pakke, 

og jeg kan tro at det er røpt for bursdagsbarnet, 

men hva gjør vel det når gleden er delt?

Da jeg jobbet i barnehage var bursdager et tilbakevendende tema. 

Både med hensyn til hva som var sunn og god feiring i barnehagen og hvordan invitasjon til fest i de ulike hjem skulle foregå. Det var alltid noen som ikke var de som sto først på prioriteringslista for valg av burdagsbarnet og som aldri fikk bursdagskort.  Det var vanskelig for de som ble utelukket, for de ansatte som så at barna uten invitasjon på plassen sin ble triste og for foreldre som skulle trøste barnet sitt. Det som så gjerne skulle være en del av gjengen. 

I barnehagen klarte ikke foreldregruppa å komme til en løsning som alle kunne leve med, 

så da bestemte personalet at man ikke fikk lov til å invitere til burdag ved å dele ut eller henge opp kort på plassene. Det var nemlig alltid noen som aldri fikk den etterlengtede festinvitasjonen. 

Sørgelig nok!

På barneskolen jeg arbeidet på så var denne problemstillingen satt ord på, 

og lagde foreldre en avtale på at man skulle be alle det første året, 

og om man måtte dele opp så ble enten alle jentene eller guttene bedt. 

Det var foreldrenes ansvar å se til at alle ble ivaretatt både med hensyn til å bli invitert og med å tilse at alle elevene fikk besøk på burdagen sin. 

Jeg selv stemmer for den siste løsningen, da jeg mener at det er vi som foreldre som skal lære barn om inkludering og hjelpe de til å bli en gjeng som synes det er greit å omgåes hverandre. Både som barn og senere i livet så møter man andre som man umiddelbart har en kontakt med og andre som man ikke velger som absolutt ikke blir bestevenner med. Alikevel så skal man klare å omgåes, man skal være vennlig, imøtekommende og kunns slå av en prat eller leke med de også. 

Det er sosial kompetanse! 

Og den komeptansen består av både holdninger og ferdigeheter. 

Så min perosnlige mening er at den kompetansen får man også hjemmeifra, 

og derfor bør vi som foreldre tenke gjennom de valg vi tar, 

hva vi sier og hvilke holdninger vi formidler. 

Og om man arbeider med barn og ser at noen allitd blir utelukket, 

så er mener jeg at man har et ansvar for å hjelpe dette barnet eller eleven 

til å finne venner og ha noen å spille på lag med. 

For om en invitasjon uteblir gjentatte ganger, 

så vil jeg tro at den avviste ikke har fått en sosial god status blant de andre. 

Til å endre den trengs også voksnehjelp. 

Både fra hjemmet, skole/barnehage og ikke minst fra 

de andre barnas hjem. Det er der holdninger blir skapt og ivaretatt. 

Jeg er nysgjerrig, hvordan blir dette løst hos dere? 

Petrine :) 

PS! Bursdagen har vært, og jeg er imponert over hvor gode barn er til å glede seg over å gi, 

for jeg synes det er søtt når giveren til og med har valgt kort med omhu :)