lørdag 25. mai 2013

Hurra for deg som fyller ditt år...



I dag har dagen kommet!
Dagen Petrus har ventet på 
og dagen som Petrus sin kamerat har ventet på . 
Petrus skal i sin første bursdag 
og han gleder seg. 

Han har selv valgt ut pakke, 
og jeg kan tro at det er røpt for bursdagsbarnet, 
men hva gjør vel det når gleden er delt?

Da jeg jobbet i barnehage var bursdager et tilbakevendende tema. 
Både med hensyn til hva som var sunn og god feiring i barnehagen og hvordan invitasjon til fest i de ulike hjem skulle foregå. Det var alltid noen som ikke var de som sto først på prioriteringslista for valg av burdagsbarnet og som aldri fikk bursdagskort.  Det var vanskelig for de som ble utelukket, for de ansatte som så at barna uten invitasjon på plassen sin ble triste og for foreldre som skulle trøste barnet sitt. Det som så gjerne skulle være en del av gjengen. 
I barnehagen klarte ikke foreldregruppa å komme til en løsning som alle kunne leve med, 
så da bestemte personalet at man ikke fikk lov til å invitere til burdag ved å dele ut eller henge opp kort på plassene. Det var nemlig alltid noen som aldri fikk den etterlengtede festinvitasjonen. 
Sørgelig nok!

På barneskolen jeg arbeidet på så var denne problemstillingen satt ord på, 
og lagde foreldre en avtale på at man skulle be alle det første året, 
og om man måtte dele opp så ble enten alle jentene eller guttene bedt. 
Det var foreldrenes ansvar å se til at alle ble ivaretatt både med hensyn til å bli invitert og med å tilse at alle elevene fikk besøk på burdagen sin. 

Jeg selv stemmer for den siste løsningen, da jeg mener at det er vi som foreldre som skal lære barn om inkludering og hjelpe de til å bli en gjeng som synes det er greit å omgåes hverandre. Både som barn og senere i livet så møter man andre som man umiddelbart har en kontakt med og andre som man ikke velger som absolutt ikke blir bestevenner med. Alikevel så skal man klare å omgåes, man skal være vennlig, imøtekommende og kunns slå av en prat eller leke med de også. 
Det er sosial kompetanse! 
Og den komeptansen består av både holdninger og ferdigeheter. 
Så min perosnlige mening er at den kompetansen får man også hjemmeifra, 
og derfor bør vi som foreldre tenke gjennom de valg vi tar, 
hva vi sier og hvilke holdninger vi formidler. 
Og om man arbeider med barn og ser at noen allitd blir utelukket, 
så er mener jeg at man har et ansvar for å hjelpe dette barnet eller eleven 
til å finne venner og ha noen å spille på lag med. 
For om en invitasjon uteblir gjentatte ganger, 
så vil jeg tro at den avviste ikke har fått en sosial god status blant de andre. 
Til å endre den trengs også voksnehjelp. 
Både fra hjemmet, skole/barnehage og ikke minst fra 
de andre barnas hjem. Det er der holdninger blir skapt og ivaretatt. 

Jeg er nysgjerrig, hvordan blir dette løst hos dere? 


Petrine :) 

PS! Bursdagen har vært, og jeg er imponert over hvor gode barn er til å glede seg over å gi, 
for jeg synes det er søtt når giveren til og med har valgt kort med omhu :) 

3 kommentarer:

  1. Jeg er enig med deg i at siste løsning er bedre, men aller viktigst er det, som du sier, de holdningene man videreformidler som voksne. Da er det lurt å være obs på eventuell ekskludering, både i bursdager og ellers i hverdagen.

    SvarSlett
  2. Jeg er så inderlig enig med deg. Jeg blir så sint at jeg nesten sprekker når jeg hører mødre si, "hun fikk selv velge og da ble det disse" eller "vi kan ikke ha så mange, så da måtte hun bestemme seg for noen"

    Hos oss har vi alltid, og kommer alltid til å invitere ALLE som naturlig hører inn i gruppa være seg etter alder eller kjønn. Det er enkelte som ALDRI kommer, men jeg deler ut invitasjon år etter år alikevel. Det samme gjelder når jentene har hatt jentefest. ALle jentene i klassen skal inviteres. Det har aldri vært noen diskusjon på det hos oss.

    Og ikke bare er det vondt å ikke bli invitert, men jammen er det vondt å ha invitert mange og oppleve at nesten ingen kommer, og ingen sa fra på forhånd. Defor sender jeg mine i alle bursdager de er invitert i, og kan de ikke dra så har de kjøpt gave og levert den en annen dag med forklaring på hvorfor de ikke kan komme.

    At huset ikke er stort nok for "alle" er den teiteste unnskyldning jeg vet. Bruk hagen, lysløypa, et eller annet og ha utebursdag. Er det vinter så bygg snøborg og ha festen der.

    Og be heller en for mye enn en for lite. Det koster så lite og kan bety så utrolig mye.

    SvarSlett
  3. Der jeg jobber er reglen at om man ikke ber alle guttene/jentene kan man ikke dele ut på skolen. Ser at det er vanlig frem til 4.og be alle av sitt kjønn. Når man ikke ber alle bør man også tenke på hvor mange som ikke blir bedt. Vi som foreldre har ansvaret for hvem som bees og må hindre utestengelse av noen. Jeg sier ofte til min håpefulle at; hvordan hadde du følt det? Vi må lære de empati;) lene

    SvarSlett