Fjellturen på den ene eller annnen side...

Fy fillern for et føre. 

Den Petrinske familie dro til fjells forrige helg på en dag hvor det lavet ned med snø. Det førte til glatte veier og saktegående trafikk. Petrine så frem til å komme opp på hytta. Det tok heldigvis lang tid. - Ikke heldigvis fordi jeg synes det var stas å sitte time etter time i bilen, men heldigvis for at folk kjørte etter forholdene, slik at vi bare så en bil liggende på taket etter utforkjøring. Ikke for det, en er en for mye. Vi kom sent opp til stedet vi skulle være på i noen dager og der satt vi oss jammen fast i snøføyka. Det er ikke alltid det er smart med en lav bil. Det kom en brøytebil og en mann med traktor. Tilsammen fikk de og Petrinemannen meg ut på veien igjen. Jeg måtte kjøre en runde mens mannen skyflet bort snøen. Da jeg kom tilbake var mannen borte og snømåkeren hadde laget en ny haug. Så der sto jeg igjen, uten mulighet til noe annet enn å tute. Jeg fikk atter hjelp, og denne gangen kom vi helt opp til hytta med bilen og baggasjen. Heldigvis. 

Petrine var ikke i form og etter noen dager så var jammen ikke Petrus i det heller. Han fikk feber og har hatt det siden, - det og en forferdelig hoste. Langt fra et tettsted fikk en kokvarm gutt mor til å konstantere at vi ikke hadde med termometer, febernedsettende og at jeg ikke visste hvor nærmeste legevakt var. Note myself, tenk på at man faktisk kan bli syk på ferie også! Jeg må også merke meg at det kan være smart å ta med nøkkelen til hytta om jeg skal besøke utedoen en sen kveld. Spesielt om jeg bare har på deg pysj og om det er minus femten grader ute. Jeg kan nemlig skrive under på at det er kaldt å stå ute og dundre på en sovende hytte. Petrinemannen låste meg nemlig ute, - og han hadde gått til sengs.  Er e mulig! ?! :) Jeg hadde til og med sagt fra før jeg gikk ( en yrkesskade fra den tiden jeg arbeidet i barnehage; der måtte jo noen følge med på de barna jeg forlot) 

Heldigvis kom han etterhvert å låste opp! - He, he...  han synes faktisk at jeg ikke skulle bråke sånn, 

jeg kunne vekke noen .... 

( ... og han vet at jeg skriver dette på bloggen) 

Ja, slik kan jeg fortelle om ferien om jeg ønsker å ha fokus på alt det som ble litt anerledes enn tenkt. Den samme reisa har også en helt annen historie. 

Den handlet om at det var deilig å komme til en god og varm hytte, 

til delvis brøytet vei og til dager med fri. 

Den handlet om god tid også til å sose rundt i pysjen litt utover dagen.

Den handlet om traktoren som kom daglig for å holde veien oppe

og om solen som skinte fra blå himmel. 

Bare det var en lykke i seg selv, for når jeg så solen sist kan jeg nesten ikke huske. 

Det er godt å være på et sted som i seg selv får gutta til å trives ute. Snøen innbyr til lek og aktivitet som ikke denne vinteren på lavlandet i stor grad har fremmet. Vi har vært heldige med noen snødager og de har vi brukt så godt vi kan, med aking, skigåing og snemannbygging. Her oppe ble det hyttebygging, gåing på truger, bobbane med fylte tomflasker, skigåing og pause i solen med frukt og kjeks. Det var deilig. 

Å være slik avstengt fra resten av verden oppleves som godt for Petrine. Det er fristak fra aktiviteter som til normalt fyller hverdagen. Det var tid til spill, lesing og til å få med seg noen glipptak på dårlig føre og noen medaljer i OL fra reklamestyrt Tv. 

Vi har hatt noen gode dager på fjellet. 

Nå er vi hjemme igjen. Mor pleier en syk gutt og seg selv, 

og vi er glade for de gode dagene vi har hatt på hytta. 

Har du hatt vinterferie eller har du planer for uka som kommer? 

Petrine