???????
Det begynte med at jeg grublet over hva vi skulle ha til middag:
Det begynte med at jeg grublet over hva vi skulle ha til middag:
Jeg tenkte på barndommen og på hva som sto på bordet etter pappas arbeidsdag.
Jeg tenkte på levergryte og fiskegrateng,
- jeg tenkte på kjøttkaker med kålstuing, jeg tenkte på fisk og raspa gulrøtter, jeg kom på at jeg savner mammas lapskaus, jeg tenkte på all den tiden jeg hadde til å leke etter skoledagen
og så tenkte jeg på barndommen i dag.
Jeg tenkte på levergryte og fiskegrateng,
- jeg tenkte på kjøttkaker med kålstuing, jeg tenkte på fisk og raspa gulrøtter, jeg kom på at jeg savner mammas lapskaus, jeg tenkte på all den tiden jeg hadde til å leke etter skoledagen
og så tenkte jeg på barndommen i dag.
Når skjedde egentlig forandringen fra kjøttkaker med kålstuing til sushi og take away? Når ble det slik at min korte skoledag og all tiden jeg hadde til frilek hjemme ble byttet ut med et maraton for de små skolelevene? Når ble det slik at vi ble yngre ved skolestart og når begynte vi å forlenget skoledagen med både SFO, lekser og organisert aktivitet? Når var det vi begynte å bekymre oss over elevenes kondis, skoleprestasjoner og at vi faktisk har dårligere helse enn på femtitallet? Når var det vi satt på skylapper for det faktum at lek har en egenverdi og når glemte vi at lek er en god innfallsvinkling til læring, sosial kompetanse og beveglese? Når var det vi glemte at trivsel og mestring er en nødvendighet for at man skal tilegne seg kunnskap? Når glemte vi at kjedsomhet er grobunn for kreativitet og frihet gir mulighet til spontanitet og egenstyrt aktivitet. Når var det vi glemte at det viktigste i all læring er relasjon, egenerfaring og omsorg?
Når var det egentlig?
- eller har det ike skjedd?
- eller har det ike skjedd?
Når skjedde det at det er vanlig med minst en og gjerne to biler i en hustand?
Når var det den lokale kjøpmannen som miljøvennlig nok holdt til i gangavstand fra de store boområdene ble byttet ut med store kjøpesenter med gratis parkering?
Når var det vi begynte å bli styrt i forhold til å kjøpe klær og andre artikler som kan være produsert gjennom arbeidsvilkår som hadde fått moralen min til å sette på bremsene? Når var det vi ikke fikk noe annet alternativ enn kjedebutikkene? Når var det likheten inntok livet vårt? Når ble det slik at det å være hjemme med barna sine gir grunnlag for kritikk? Når ble min barndoms verdier, med tid og opplevelser sammen med venner og foreldre, byttet ut med velykkedhet målt i klesplagg og matrielle goder, hvordan man klarer å håndtere tidklemma og hvilke organiserte aktiviteter barnet går på
Når skjedde dette?
Når flyttet man fokus fra vi til jeg?
Når var det vi glemte at barndommen har egen verdi?
Når ble jeg så gammel at alt jeg trivdes med i barndommen ble gammedag?
Når ble mye av det jeg tror på borte i nye samfunnsnormer?
Når skjedde alt dette og mere til?
Når?
-eller har det ikke skjedd?
- ikke vet jeg.
Jeg vet forøvrig ikke hva vi skal ha til middag heller.
Det kom så mange andre spørsmål i veien
Når ble jeg så gammel at alt jeg trivdes med i barndommen ble gammedag?
Når ble mye av det jeg tror på borte i nye samfunnsnormer?
Når skjedde alt dette og mere til?
Når?
-eller har det ikke skjedd?
- ikke vet jeg.
Jeg vet forøvrig ikke hva vi skal ha til middag heller.
Det kom så mange andre spørsmål i veien
Petrine
Takk for at du spør. Jeg har lest innlegget ditt tre ganger nå. ;)
SvarSlettbare hyggelig, du :)
SlettJo det har skjedd ... men gudene vet når det skjedde .....All utvikling er ikke nødvendigvis positivt.....tenker jeg .... håper du finner ut hva du skal ha til middag ..;) . det er et problem vi gjerne har her også ...og makan til luksusproblem...
SvarSlettDet at al fordring ikke er til det bedre er vel noe av det som fikk meg til å skrive ned spørsmålene. Men, heldigvis så er det en del av utviklingen som er av det gode også, men jeg tror det er viktig at vi tenker oss om noen ganger :)
SlettJo, tror nok det har skjedd. Men om det er til det bedre...?
SvarSlettFlott innlegg!
Fin ny uke til deg!
- AC
Fin uke til deg og så AC.
SlettNoe er nok til det bedre, men jeg er redd det er lurt å tenke seg om, slik at man velger de løsningene som er beste for seg og sin familie. Vi trenger jo ikke alltid følge strømmen :)
Jeg har lurt på det samme. Det virker som det var enklere før i tiden. Men muligens var det fordi vi var barn da?
SvarSlettDet er jo litt rart, vi har mer velstand, men også mer stress og ensomhet. Det er noe med det å være en landsby til å oppdra et barn.
Men strengt tatt har vi vel et valg? Jeg tror ikke barn tar skade av å ikke være med på alt av aktiviteter. På å bare ha en bil eller ikke få reise til syden hvert år
Vi har heldigvis et valg i forhold til hva vi velger med hensyn til våre egne barn. Jeg synes det å ha tid sammen er viktig, og at dagene i minst mulig grad skal fremme stress. Og selvfølgelig så viderefører vi en del av det vi selv opplevde som barn, det er jo sikkert derfor jeg ser fordeler med å ha ne hjemmeværende foreldre, ha gåavstand til butikken og nisjebutikker i stedet for de store kjedebutikkene. Det er jo erfaringsgrunnlaget mitt. SÅ selvfølgelig heier jeg på det.
SlettMen, seriøst så møter jeg mer slitne barn og unge enn jeg gjorde da jeg begynte å jobbe for tredve år siden. Det er skremmende :)
Flott innlegg. Det har nok skjedd, men jeg vet heller ikke helt når..
SvarSlettJa, det har nok skjedd,og jeg var noe med på mye av forandringen uten at jeg kan tidfeste det :)
SlettNydelige deg.. Jeg tenker mye som du, og mye av dette har jo skjedd. Mye av dette er jeg jo ikke enig i, og har dermed tatt noen valg for å "bøte på". Du stiller viktige spørsmål, og jeg er så glad for at dette innlegget ligger øverst nå når jeg forhåpentligvis har sendt enkelte lesere over hit til deg :) Sjekk nemlig ut http://eventyrelin.com/2014/02/24/hva-torr-du-ikke-gjore-og-liebster-award/ - så håper jeg du får lyst til å stille med litt av din useriøse side.. ;-)
SvarSlettTakk, Elin! Både for gode ord og for blogg award! Du har gjort det jeg lurer på om jeg ogås burde ha gjort, vært hjemme med minstemann en stund. Jeg har enda ikke tatt skrittet, men jeg tenker mer og mer på de valgene man har. SÅ jeg heier på deg og deres valg.
SlettJeg skal skrive et innlegg å gi stafettpinnen videre... men det kommer kanskje ikke i dag :)
Kjempefint innlegg! Jeg savner det sosiale ved denne tiden, å kunne stoppe opp i rakingen for å ta en prat med naboen, jeg savner barna som leker i gata og matlukten som bredte seg over hele nabolaget og hvor alle spiste middag til faste tider. Jeg er nok utrolig gammeldags, jeg elsker tradisjoner og jobber for å bevare disse gamle sosiale normene. Vi pakker ofte de gode gamle campingstolene og reiser til skogs med kaffe i sekken sammen med andre barnefamilier. Der finner barna igjen den kreativiteten som er blitt borte i dagens samfunn, de leker med pinner og kongler, ligger i lyngen og snakker, plukker blåbær, lager akebakke, griller pølse på bål og går seg bort. Jeg savner noe av den langsomheten som var før. Da alle hadde bedre tid, da vi reiste mer på besøk til hverandre uten å avtale noe på forhånd.. da møttes vi på andre premisser. Nå kom det mange tanker i hodet på meg, og jeg bare hiver dem ut, men innlegget ditt skapte mange minner, og savn om en tid som vi nok aldri får tilbake, men som vi kan streve litt med å reskape. Ja, noe skjedde her imellom og noe av det kunne vi godt ha bevart!
SvarSlettJeg savner også det at det var barn utenfor døra. Nå når jeg har poden hjemme, så er det faktisk ingen å leke med. Det er synd. heldigvis så er sommeren lang og da yrer det av barn på stranda her vi bor. Da er det også barn ute på ettermiddagen. NÅr vi tar en tur ut etter middag, så er det sjelden noen å leke med også. Det blir et fattig lekemiljø. Jeg savner også at man kunne dra på besøk uten å få audiens på sms først. Det tar fra oss de spontane møtepunktene man hadde i gamle dager. Men, vi har heldigvis et valg, og vi forsøker å velge de ting som vi stemmer på. Vi jobber litt redusert begge foredrene, vi er gode på å gå på tur og vi velger at det er hjemmetid eller tid sammen etter barnehage og skole. Vi tror stresset kommer tidsnok, og så lenge poden ikke ber om å starte på noe, så holder vi han her hos oss . og, ja, naturen er god på å få barn i lek. Alltid vellykket :)
Slettkjempefint innlegg :)
SvarSletttakk :)
Slett