Jeg vokste opp på en tid hvor det ikke var vanlig at hvert enkelt hjem hadde telefon.
Ikke det at alle hadde tv heller. Da forstår dere vel at internett var ensbetydende med Science fiction, - en fiktiv virkelighet som man ikke klarte å se for seg. Det til tross for at Norsk rikskringkasting sendte bilder med den første mannen på månen. De bildene fikk jeg med meg, så det skjedde utenkelige ting i gamle dager også, men seriøst nok så kunne vi ikke forestille oss at folk skulle sitte ved siden av hverandre, med hver sin telefon og være sosial med andre enn de du var i samme rom som.
Merkelig da og merkelig nå!
Vi lekte at vi var artister med hårbørsten foran speilet, vi sminket oss og tok oss ut, men vi fikk ikke markesført vårt mer eler mindre gode talent ved hjelp av et mikrostort kamera og noen enkle tastetrykk på en datamaskin. Hallo, datamaskiner trengte jo en hel enebolig i min ungdom, så det var absolutt ikke allemannseie. Vi hadde nok drømmen om å bli artister eller på annen måte bli markedsført, men at unge mennesker skulle tjene penger på å dele sminketips, outfit og biter av livet sitt var langt utenfor vår fatteevne. Vi hadde boka Vouge til å hjelpe oss til å finne løsning på de store spørsmål.
Vogue
- livstil, sunnhet og skjønnhet.
Jeg tror at boken nesten var allemannseie blant mine jevngamle og den ga oss svar på hvordan du skulle pusse tenner, stelle føtter og hender, sminke ansiktet og ga informasjon om menstrasjonen og dens syklus. Den tipset oss også om kosthold, trening og om faren ved rusmidler.
Kort sagt alt vi i dag kan finne hos rosabloggerne hadde blitt samlet mellom to permer fordelt på 225 sider. Jeg hadde glemt hele boka helt til jeg i dag lette etter vinterbøker til Petrus i bokhyllene våre.
Jeg kan bare konstantere at verden har forandret seg,
og at bokfunnet hadde stor mimrefaktor.
Petrine :)
Viktige kontraster å ta med seg! Takk for påminnelsen;)
SvarSlettMange gode tips der.. Tror faktisk ikke jeg har sett den boka, men så var jeg totalt blottet for sminkeinteresse. Det er jeg forsåvidt enda. Til Eirs store fortvilelse..
SvarSlettjeg er ingen smikeguri nå, men det har vært perioder i livet hvor det er viktig. He, he og Eir blir fortivelet over ei usminka mor … Jeg husker at jeg i ungdomsårene ble oppgitt over gamle damer som smørte på meg sminke, de var jo for gamle til deg. Sånn omtrent så gammel jeg er np, eller yngre?!? :)
SlettHaha morsomt! Dette visste jeg ikke.. Men jeg kunne tenke meg at du var av den typen som leste Vogue, for makan til flott dame!! :-)
SvarSlettTakk, tar det som et kompilment jeg :) Men jeg leste Vouge og fokus på å føle seg vel og fin har vel vært der til alle tider. Gutten min skulle være med meg på jobben for noen uker siden, og i det vi skulle gå ut av bilen, så kommer han med følgende spørsmål: "Tror du de synes jeg er fin?" Jeg ble overrasket forde jeg verken hadde tenkt at han tenkte igjennom hvordan andre oppfattet han og fordi vi ikke har det som fokus i samtaler med hen. Vi forsøker å la han få et bilde av hva han kan og hvem han er.
Slett