At trening er av det gode kan jeg på nåværende tidspunkt avvise. Jeg gikk nemlig opp gjengrodde stier for to dager siden. Jeg fant tilbake til stedet hvor jeg har tilbragt time etter time i mange år. Plutselig så ble veien utydelig og tilslutt så forsvant den. Ikke nok med at den ble borte fet vokste en mur mellom meg og stedet hvor jeg hadde vært sosial, målrettet og sliten. Men, på tirsdag så var jeg plutslig tilbake, om det er det vi sier når man har vært fraværende i minst fem år. Jeg følte meg i alle fall hjemme og jeg var glad da jeg gikk ut av dørene der den kvelden. Jeg var fornøyd med å ha gjennomført den første, men ønskede, treningsøkten på Spenst. Hurra!
De endorfinene som jeg fremmet gjennom treningsøkten har i løpet av to døgn forandret karakter. Det som føltes som glede på tirsdag kjennes ut som skruestikkere i dag. Støl er visstnok et velbrukt begrep om fenomenet. Uansett hva det kalles så kjenner jeg hvor kroppen er og at den har utallige muskler :)
I går var jeg på kurs. Det tok for seg noen helsefremmende tiltak, - og et av dem er at man setter seg konkrete mål. Det vil si at vi i stedet for at jeg skal begynne å trene, så skal man definere målet klart og tydelig : Jeg skal trene på Spenst i dag! De snakket også om at man skulle prøve å fokusere på positive øyeblikk i løpet av dage, så nå skal jeg jammen prøve å poste et bilde av et glad - moment på instagram daglig. Der finner du meg som @petrusogpetrine om du vil følge meg der.
Marte har på bloggen Casa Kaos et innlegg om at ved å gjøre dagligdagse rutiner på nye måter så kan man øke Iq -en, så det kan være at jeg legger ut et bilde hvor jeg bryter rutinene i ny og ne også :)
Uansett, ha en knallgod kveld ... med eller uten verkende muskloer og rutinebrudd :)
Petrine
Uansett, ha en knallgod kveld ... med eller uten verkende muskloer og rutinebrudd :)
Petrine
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar