 |
| via |
Da bestefar døde
lærte jeg to nye ord.
To kalde og sjelvende ord,
- alene mot en svart vegg:
Aldri mere
Aldri mere
bestefar og meg
Petrus
- ordene har jeg hatt i en skriblebok og jeg vet dessverre ikke opphavet til de...
håper jeg er tilgitt for bruken
- ordene har jeg hatt i en skriblebok og jeg vet dessverre ikke opphavet til de...
håper jeg er tilgitt for bruken
For noen triste, brutale ord.
SvarSlettKondolerer.
For noen triste, brutale ord.
SvarSlettKondolerer.
Jeg hadde ikke tenkt at de var brutale disse ordene, men triste er de. Det er det jo å miste noen <3
SlettMen takk for kondulanser og så får vi se om virkligheten går inn i minstemann etter hvert. Han venter nemlig på oppstandelsen.
Klem,
<3 Kondolerer..
SvarSlettUff nei det er ikke lett å forstå for disse små.. (ikke for oss store heller..)
Stor og varm klem <3
Tusen hjertlig takk, - og nei det er ufattelig for alle dette at det er så endelig .
SlettSender en klem tilbake
Kjære deg, så vondt å høre. Du bærer på en måte sorgen for dere begge to, det er tungt. Mange varme klemmer
SvarSlettTusen takk for gode klemmer og gode ord. Ja, det er en sorg å bære, og jeg vet jo at det tar tid. Men, heldigvis fordelen med å ha barn er at de lever her og nå, - og tar oss med på det. Og så hopper de ut og inn av temaet død og sorg.
Slett