og så må jeg kvitte med meg firehjulingen....

Det var ikke uten stolthet og glede at vi kjøpte vogn til Petrus. Pappa´n min hadde lovet meg det for en generasjon siden , og jeg hadde seriøst tenkt at han kom til å slippe den utgiften. Men, den gang ei... Heldigvis og hvilken lykke!

Da vi skulle velge vogn til den vakre gutten som kom, så har lang fartstid fra barnehage påvirket vårt valg. Viktige elementer for oss var :

1) At den var stor og god!
Vi ønsket at Petrus skulle sove ute sommer som vinter og vi ønsket at han skulle ta seg en lur på dagen til han ble stor. Vi har en formening om at vi får et gladere barn om han får søvnen han trenger og dessuten så har vi en teori på at søvn avler søvn. Derfor har Petrus hatt formiddagslur ute til og med denne vinteren, - og han fyller snart fire år. Derfor var det greit at vi kjøpte en vogn som rommet både han, en god gammeldags voksipose, pledd og skinn.
Da vi lette etter vogn så var det tre vogner som vi vurderte som store nok og det var Simo Duo, Emmaljunga Egde og en vogn fra Odder. Det danske merket har store og gode bagger, - og de har til og med laget en terrassemodell, som bare egner seg til sovevogn, men tro meg, den var stor, lun og god til sovevogn.

Vi endte på Simo, en brun og fin vogn som har seperat bag- og sportsvogndel. Det var nemlig den største vogna fra den norske leverandøren.

Den lysere fargen skyldes sol og ikke at den er bleket. 

2) Den skulle la barnet ligge flatt i vognen.
Jeg hadde en samtale med en fysioterapeut om dagens vogner og hun bannlyste noen av de. Hun holdt en knapp på de som ga barnet et flatt underlag, det vil si at barnet har god plass på et helt flatt underlag. Vogna vi valgte innfridde dette både i bagdelen og sportvogndelen.

3) Barnet skulle se oss, og vi skulle se barnet når vi var på tur.
Som den pedagogen jeg er så må jeg si at mange, mange barn mister det daglige, fortløpende og viktigie samspillet med sine foreldre, der det blir dyttet foran ut i en ukjent verden med foreldrene på slep. Jeg synes det rett og slett er skrekkelig med alle de vognene som er kontruert slik at barna er vendt bort fra de foresatte. Jeg synes at man skal se barnet sitt, både for å bekrefte hvordan det har det og for å hjelpe det til å sette ord på verden det opplever på en trille tur.

burde nok vasket disse først, så man så hvor lite de er brukt ... 

4) Den skulle være god å trille uansett underlag.
Vi er en utefamilie og hadde et ønske om at vognen skulle være med på tur uavhengig av om vi skulle i skogen eller om vi gikk tur på gruslagte stier eller asfalterte veier. Vognens hjule skulle derfor kunne luftfylles og være ganske brede.

Nå er det sånn at vi nesten ikke har brukt vogn på Petrus, annet enn til soving, siden han fant ut hva en gåvogn kunne brukes til. Vi har da hatt med en bæremeis, for å la de små bena hvile, men i det store og hele så har han gått på egne ben siden han reiste seg. Med unntak av da han brakk benet sitt, så har Petrus brukt apostelenes hester som fremkomstmiddel. Det vil si at de nøye valgte hjula ser nesten ubrukte ut. Og vi har ikke endt på statestikken som kritiseres fordi barn sittter for lenge i vogn. Her i huset så er bena en bruksgjenstand :)

5) Den skulle være brun.
Petrus har foreldre som har vokst opp i retrotiden og pappaen har et spesielt romantisk syn på brunt og oransj, og derfor ble fargen brun. Brun passer flott til både lyseblått og rosa, samtidg som offwhite og andre farger ser pent ut mot det brune. Derfor gikk ikke undertegnede mot fargevalget. Punkt 1 - 4 var viktigere å tilfresstille.
Når sant skal sies så syes den brune vogna var kjempe flott da jeg først hadde den i hus.

Men, nå har vi kommet til det stadiet at vogna, som bare har blitt oppevart inne, skal ut av stua. Jeg gleder meg til å få litt mindre oppevaring i stua, men vogna er nok den babydingsen som jeg synes det er vanskeligst å kvitte meg med. Jeg har pakket bort et par av de første plaggene Petrus fikk og alle hjemmestrikkede klær som han har fått i gave, utover det så er jeg god på å dele ting og klær til andre. Men denne vogna kjenner jeg at jeg gjerne skulle beholde. Jeg vet ikke hva jeg skal med den, flere barn skal vi jo ikke ha, og om Petrinemannen får barnebarn, så har de nok sin egen prioriteringsliste over hva som er viktig for dem i et vognvalg. Og vi, som ikke kan skryte på oss verken loft eller annen type lagerplass så er alternativet finn. no og sider på nettet som selger utstyr. Sukk! Vogna er ikke den hippeste, men den beste vi kunne velge ut fra våre behov. Og den har innfridd alle våre krav og mere til...og den er fortsatt veldig pen og lite slitt.. Fordi den mest av alt har stått inne og har kjørt ut hver gang Petrus skulle ta seg en lur. Og han har faktisk sovet en lur frem til nå i sommer og han har fått plass. Han fyller som sagt fire... 

Og bagdelen følger selvfølgelig med..... Så vognen er komplett og pen. 

Om dere vet om noen som trenger en vogn, så har vi en til salgs...

Vi skal selge en annen ting på fire hjul også, så om det trengs en bil fra 2010 så selger vi det....  

Petrine