Hva vil du ha med i matboksen din i dag, Petrus?
Yoghurt, gryn og gulrot, er svaret jeg får.
Det er tidlig morgen, klokken nærmer seg syv og jeg er lykkelig over at jeg slipper å smøre matpakke. Jeg pakker alt ned i matboksen, får på Petrus yttertøy og refleksvest før vi setter kursen til barnehagen. Heldigvis til en barnehage på Jeløya i Moss og ikke til Alnabydel i Oslo, hvor all typa yoghurt er forbudt.
Jeg holdt på å sette maten i halsen da jeg under lunsjen i dag leste at boller og yoghurt var forbudt i barnehager i Oslo. Det blir begrunnet med at man skal forebygge livstilssykdommer og fedme senere i livet. De har ikke bare anbefalt å la det være, men det har blitt uttalt at de vil fjerne fint brød og matvarer som yoghurt om barna har det med seg. Og det var det som jeg reagerte totalt.
Det å sette fokus på mat er både spennende og vanskelig. Spennende fordi det er viktig og riktig at barn i vekstperioden får i seg nok næring og et godt grunlag for en sunn vekst. Vanskelig fordi vi alle kommer hjemmefra og med det mener jeg at vi har nedarvet ulike rutiner og vaner på hvilke matvarer vi sverger til og hva vi spiser. Det handler på den ene side om kompetanse og på den annen side om kultur. Det igjen vil si at foreldrene har valgt for sine barn, og med hvilken rett har barnehagen til å nekte de det? Jeg har tidligere sagt at jeg synes at institusjonene tar for mye styring av lek, av tid og av oppdragelse av barn, men å sensurere matpakka til barn er vel å gå litt langt? Med hvilken rett og med hvilket mål?
Vanskelig også fordi det er knyttet følelser til mat. For noen kan måltidene være knyttet til hyggelige sosiale stunder og for andre kan mat i seg selv være knyttet til at det er noe man bare må få i seg. Både barn og voksne har ulikt forhold til mat, - og da tenker jeg at man som personale har større ansvar for å lage gode og hyggelige rammer rundt måltidet enn å leke matpakkepoliti.
Jeg er selvfølgelig enig i at man skal forebygge livstilssykdommer, men jeg har ingen tro på at et beger yoghurt vil velte lasset, ei heller et stykke grovbrød med Nugatti eller brunost. Jeg har en grunnleggende tro på en balanse mellom næringsinnhold og bevegelse vil være til god hjelp om man skal fremme god helse for den oppvoksende generasjon. Det og et realt, avslappet forhold til mat og dets næringsinnhold. Det tror jeg kommer ved at barn får være med å lage mat, ved å fortelle de om hva kroppen trenger mest av, ved å være avslappet rundt hva man spiser og ved å ikke ha fokus på neimat. Jeg tror nemlig at ved å bli kjent med og ved å lære at ja- mat er god så vil man lage gode matvaner for de som kommer etter oss.
Jeg har derfor også tro på forebygging, men jeg tror at det må en kulturendring eller forandring i kompetanse hos de som skal lage matpakkene eller serverer mat i barnehagene. Det handler om hva barnet får i seg i løpet av et døgn og en uke og i ren nysgjerrighet så kontaktet jeg flere barnehager for å høre hva de serverer av mat til våre håpefulle små. De fleste barehagene serverte relativt grovt brød med tradisjonelt pålegg, brunost, hvitost, kaviar, makrell i tomat, leverpostei, saltpølse, servelat, skinke, agurk, paprika og tomat. Det blir også servert havrefras i ny og ne. Til varm mat så varierer det mellom grønnsaksuppe, pastaretter, fiskekaker, pølsegryte og annen type fisk. Det vil si at maten som blir servert er ganske variabel i forhold til næringhold og smak. Derfor vil jeg tro at barnehagebarna får en god variasjon om de velger noe annet enn brunost og saltpølse. På ettermiddagen ble det i alle barenhager servert frukt og knekkebørd.
Om Alna bydel vil yoghurten til livs så tenker jeg at de må sette seg inn i de ulike typenes næringsinnhold. Ironisk nok så de bør også kartelegge hva barnas familie serverer av mat resten av døgnet. Apropos yoghurt: Da jeg arbeidet i barnehage så sluttet vi nemlig å servere drikkeyoughert. Det gjorde vi etter at vi hadde en helsesøster på et foreldremøte om kosthold. Der forklarte oss næringinnholdet på den. Akkurat i den typen viste det seg å være mye syre og mye sukker. Hun ba oss om å sjekke næringsinnholdet i yoghurten og etter den tid har jeg alltid passet på at vi aldri kjøper de som er tiltenkt barn, for i de er nemlig sukkerinnholdet størst. Det finnes en oversikt over flere ulike typer på diabetesforbundets hjemmesider her. Og om du sammenligner næringsinnholdet med mange andre matvarer så kan man se at man også får i seg viktige næringstoffer gjennom dette meieriproduktet. Så et forbud er kanskje brutalt unødvendig?
Da jeg leste om forbudet så måtte jeg jo si meg enig i at vi skal se til at barn ikke får i seg for mye sukker, at de får i seg nok fiber og at deres kosthold blir ivaretatt. Men, som sagt så reagerte jeg på forbudet,- fordi jeg mener at foredre har det største ansvaret for sine barn. Jeg ble også gående å fundere på om barnehagene der er av de som tilbyr et lekemiljø som fremmer all den bevegelsen og den variasjon i motoriske utfordringer som barn trenger hver dag. Det viser seg nemlig at det er for dårlig i dagens barnehager, - også for de barn som er mye ute. Det skal visstnok bare være de barnehager som er ute det meste av dagen på tur i ulent terreng som har barn som får opp hjertepunpa nok ganger og over lang nok tid i løpet av et døgn. Det er også der hvor flest får anbefalt mengde med bevegelse daglig og det er de som oftest får en gjennomgående god utvikling av motorikken sin.
Derfor konkluderer jeg med at jeg gjerne kan fjerne yoghurten fra Petrus sin matpakke, men bare om jeg får dokumentert at han får nok utfrdringer og anbefalt mengde beveglese i løpet av et døgn.
Det handler om balanse, gjør det ikke?
Og by the way: Petrus går i en barnehage som serverer god mat daglig, - og vi har bare ansvar for frokosten.
Petrine
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar