I dag har jeg blitt inspirert av Villmarksjenta

Jeg har vært på kurs i dag. Jeg har vært på den andre siden av fjorden, i Tønsberg, for å bli naturpilot.
Jeg lo meg gjennom skråblikk på min oppvekst, gjennom skråblikk på dagens oppvekst og gjennom erkjennelsen om at vi ikke er så aktive som vi tror og ønsker. Alt det jeg lærte på kurset skal jeg skrive i et annet innlegg. På slutten av dette kurset så var det et foredrag av Villmaksjenta, Maria, som i 2012 ble kjent for turen hun tok som 16 åring. Hun gikk Norge på tvers. I foredraget fortalte hun om denne og de andre turene hun hadde vært på, om redselen hun arbeidet med og om hvordan drømmen hennes blir virklighet. Hun sa mye fornuftlig, men akkurat det jeg fokuserte på i dagens innlegg var at nettopp at vi skal holde på drømmen vi bærer på.  Vi skal ikke bare holde på den men vi skal forsøke å sette den ut i livet. Jeg ble sittende å tenke på om jeg har en drøm og også på hvor viktig det er å gripe øyeblikket, oppleve nuet og ha det gøy hver dag. Det kan være at jeg ble grepet av akkurat disse tankene fordi mine venninner og jeg i går fikk en trist beskjed. Vi fikk vite at en som vi vokste opp  med ikke finnes blant oss mer.

Flere ganger i dag har jeg på den ene side tenkt tilbake til det som var, til alt som var bra og til alt det morsomme vi opplevde sammen. Vi var en sammensveiset gjeng, og det var vi mot røkla! Det kunne gi seg utslag i en steinkrig eller lignende. Jeg ble aldri skadd i disse kampene, ikke de fleste av vennene mine heller, og om det var noen som ble råket av en stein så var det ofte den samme. Ei fresk jente med langt, lyst hår. Hun burde nok hatt klippekort på legevakta. Hun grep muligheten, hun tok sjangsen og hun gikk inn for oppgaven. Noen sting i hodet , - og hun var klar til kamp igjen. Hun var uredd og følte nok ikke på begrensningene slik jeg gjorde. Jeg var vettskremt for steinen og hadde nok en privat HMS - skreening før kampen begynte. Forebygging var min greie. Den andre jenta fikk nok mye mer erfaring enn meg, - på godt og vondt, fordi hun bare handlet. Noe hun også gjorde videre i livet. Helt til nå.

Villmarksjenta fortalte om sin egen redsel og hvordan den kunne begrenese henne fra å gjøre det hun ønsket. Hun fortalte om sin egen bevissthet til den og om strategiene hun hadde for å overvinne dem. Hun hadde en drøm om friluftsliv, om å leve av friluftslivet og om å være i den friheten de foranevnte tingene gir henne. Selv om jeg ikke føler meg spesielt redd for å gjennomføre mitt ønske så må jeg innrømme at det er mange vikarierende argumenter som holder meg igjen. Jeg har lyst å ta en pause fra livet her, bo et godt og varmt sted, - en plass hvor verden går sakte og man tar seg tid til å være. Jeg vet at det er mulig, men det var dette med begrensninger og behagligheter da. Hos meg fryder nemlig ikke forandringer alltid på tankestadiet.

Siden jeg i dag er i det nostalgiske hjørnet, siden jeg gjennom foredrag og gjennom minner har vært tilbake i den tiden da livet besto av å være og nettopp fordi jeg er inspirert av en tenåring som lever drømmen sin, - så er min oppfordring til deg: grip sjangen, gjør noe morsomt hver eneste dag og følg drømmen din. Gjør du noe du trives med så er du i fllytsonen, - og da er selv ikke en jobb kjedelig :)

Det er den draumen

Det er den draumen me ber på

at noko vidunderlig skal skje,

at tidi skal opna seg,

at hjarta skal opna seg,

at dører skal opna seg,

at kjeldor skal springa -

at draumen skal opna seg,

at me ei morgonstund skal glida inn

på ein våg me ikkje har visst um.- 

Olav H. Hauge

"Alle synger i dusjen, 

alle har en hemmelig drøm..."

- har du et ønske som du til nå ikke har somlet det til å gjennomføre? 

Petrine :)