Om sang,musikk og om å gi ting videre ...

-"Mamma, hvor er pianoet mitt?" 

-"Pianoet?" 

"Ja, det jeg hadde da jeg var baby." 

Jeg kom etter en lang tankerekke på hva han mente. 

Han mente det leketøyet med tastatur og en haug med knotter. Den som lagde allverdens lyd. Den hadde lyder knyttet til dyr, til farger og selvfølgelig til tastaturet. Den bråkete og populære babyleken som han fikk av tante. 

Petrus hadde, som alltid planer for dagen, - og akkurat i dag var han i det musikalske hjørnet. Han satt seg ned med ukulelen, fant frem kastanjettene og trengte da selvfølgelig et piano for at bandet skulle være komplett. Det at det bare var han til å spille på alle strengene, det tror jeg han ikke ofret en tanke.

Det gikk en liten tid og så var han i gang. Jeg hørte han klimpret, jeg hørte han sang, uten at klimpringen og sangen traff hverandre på en måte, men han koste seg. 

Han lekte med lyd, han lekte med melodier og han lekte med stemmen. 

Det var hyggelig å høre på, dog ikke på et helt profesjonelt nivå, 

men musikk og sang er et flott verktøy 

til å få slappe av , 

til å stimulere språk og rytme, 

til å utvikle glede og til å stimulere hjernen. 

Petrus har alltid digget alt som lager lyd. 

Jeg har dessuten hørt at det er høyere karaktersnitt for de som går på musikk, dans og drama, fordi de bruker både høyre og venstre hjernehalvdel, fordi de lærer å pugge tekster, fordi de slapper av og fordi de holder på med noe de er glad i. Nå er den Petrinskefamilie ikke spesielt musikalske,  men det kan være at vi har en liten spire som sitter på barnerommet. Han roper forøvrig etter en babyleke som jeg tror jeg har gitt videre. 

Hvordan skal jeg angripe det tro? 

Foreløbig lar jeg han synge ut

Og dette sette ble rett og slett slitt i stykker

Petrine :)