Det er mørkt!
Det er varmt!
Det er stille!
Helt til vekkeklokka skriker til som ei gammal kråke.
Den hyler ut at det er en ny morgen og at jobben kaller.
Jeg lister meg i dusjen, lar være å føne håret og prøver å ikke vekke minstemann.
Han liker å sove på morgenen og derfor vil jeg at han skal få sove så lenge som mulig.
I det jeg går inn på å vekke han
fordi han skal opp og ut,
fordi han skal opp og ut,
fordi han skal i barnehagen så tenker jeg:
Hva er det vi driver med egentlig?
Er det riktig av meg å ikke la han sove til han våkner,
å la han spise frokosten i barnehagen
og være mye av dagen sammen andre voksne enn Petrinemannen og meg?
Jeg trives i jobben min,
jeg vet at Petrus møter vennene sine i barnehagen og at han liker seg med de.
Jeg klarer alikevel ikke kvitte meg med tanken:
Er det riktig av meg å dra han op og ut lenge før solen står opp?
Er det riktig det vi gjør?
Jeg bare spør!
Er det riktig det vi gjør?
Jeg bare spør!
Petrine :)
Vel man har jo ikke så mye valg i dagens samfunn, det er slik det er lagt opp ... hjemme er det ingen å leke med siden alle er i barnehagen, og iflg aviser så ligger unger som har vært hjemme bak unger som har vært i barnehage siden de var små .... men i mitt hode er det helt galt at unger skal vokse opp i en barnehage og ikke hjemme i sitt eget hus ... ofte (som mange gjør ) lengre enn mor og fars arbeidsdag .... Jeg synes det er sørgelig at det har blitt sånn ... Man er nesten litt rart blitt, om man velger å være hjemme med barna sine ...
SvarSlettJeg synes ikke det er rart om man blir hjemme med barna sine, men jeg funderer på om dette er det rette.. Og vi har jo jobbet redusert og minsten har hatt korte dager de dagene han er der, men til tross for det så popper tankene opp, ...
SlettHar tenkt det samme mange ganger, og ikke klart å komme med et klart svar! For egen del har jeg valgt utvidet permisjon
SvarSlettnå når tvillingene kom, og ikke angret på det. Noe av det aller beste er nettopp rolige morgener! Samtidig har jeg hatt så positiv erfaring med eldstemann i barnehage at jeg ikke ville finne på å si at det er feil heller... Alle foreldre og barn er forskjellige, man må vel bare følge magefølelsen antar jeg ;-)
Vi har også hatt utvidet permisjon begge to, og så har vi begge jobbet redusert. Nå er det slik at jeg barnelitteratur spurt om å jobbe ekstra på jobben en stund, og det er nok derfor tankene er sterke akkurat nå.., len jeg får forsøke å finne en løsning som jeg kan leve med (og av)
SlettTenker vel avogtil tanken når vi stresser om morgenen, men når Yme smeller opp døra i barnehagen, stormer inn i jakke og sko og roper HALLO av full hals og møtes av smil og jubel så er tankene glemt. Og sånn har det vært med alle tre. Så jeg føler vi gjør det rette for oss. Men mulig det ikke er rett for andre, men det får de bestemme..
SvarSlettGleder meg til å hilse på deg i morgen.
SvarSlettNå er jeg pakket og klar, reiser straks til flyplassen!
Klem Pink lady
Du vet jo hvor jeg står i dette, for vi er de "raringene" som ikke har noen av ungene i barnehage... :) Jeg har jo fulgt bloggen din en stund nå, og syns det virker som om dere legger mye tilrette for at gutten deres skal ha det beste av to verdener.. Men det er vanskelig, og selv går jeg og tenker "kanskje Arvingen burde vært i barnehage"...
SvarSlett