Torsdagtema: Sikring av barn i bil

Jeg er ingen perfekt mamma

men jeg er den beste mammaen gutten min kan få. 

Han vokser ikke opp i et designerhjem, 

men han har plass til å leke.
Han sykler inne, bygger hytte og han har sin naturlige plass i familien vår. 

Gutten vår er kledd mer praktisk enn flott. 

Han har klær som tåler allsidig lek, 

som holder han varm og han har klær som ikke hemmer bevegelse. 

Erfaring fra uteliv har ført til at jeg er opptatt av påkledning og da er funksjonen viktigere enn fashion. 

Vi kjører ikke poden fra aktivitet til aktivitet for å gi han en allsidig oppvekst. 

Jeg har verken tid, lyst eller energi til det sistnevnte, men han er med på alt vi driver med. 

Han skjærer grønnsaker, han baker, han klipper plen og han er med på turer. Jeg er nok i ytterkant av hva jeg har lest om mammarollen. Her bakes ikke flotte kaker, bursdager planlegges ikke i lange tider, her er det støv i krokene og her er det nesten aldri helt ryddig.
Vi har vår definisjon på hva et hjem og hva foreldrerollen er
og andre definerer den på annen måte.
Det er helt greit for meg,
trodde jeg.... 

...helt til jeg så en liten familie på tre komme ut av butikken. 

Det var en mor, en far og et barn på ca halv annet år.
De skulle sette seg inn i bilen,
 men det minste familiemedlemmet hadde ikke lyst til å sitte i bilsetet ditt.
Dermed tok mor det foran til seg, satt det på fanget før hun festet selen over de begge to... 

Plutselig så satt jeg på min høye hest .

Jeg kjente at jeg himlet med øynene
i håp om at mor skulle observere
at jeg synes dette var helt bak mål. 

Det var nemlig tusen ting som for gjennom hodet mitt:
"Skal jeg banke på vinduet og fortelle henne at det er lavmål det hun gjør?"

"Hva om det blir en bråstopp nå?"
"Tenker mor på barnet både hennes og barnets tyngde presset mot magen om det blir en kræsj?"
" Vet ikke foreldrene at det er en grunn til at barn skal sitte forsvarlig sikret i bil?" 

Jeg leste ikke om noen kollisjon i avisene i etterkant av denne observasjonen,
så de kom nok hele frem til bestemmelsesstedet.
Og det vil jo helst gå bra,
men alikevel så er det en kamp jeg ikke har rikket på med hensyn til å sette grenser for Petrus:
"Jeg har "brekt" han ned i setet,
han har fått lov til å spørre politiet om han må sitte fastspent
 og vi har hatt stopper på E6 fordi han klart å presse seg ut av remmene i setet sitt. 

For i setet skal han sitte og der skal han være fastspent.
Heldigvis at han er er liten av vekst,
så er det fortsatt mulig å la han sitte bakovervendt,
enn så lenge

Det viser seg at det var hvert 3. barn er for dårlig sikret i bil.
Tv2 har en repotasje som du kan lese her
Og variasjonene er mange:
Noen har dårlig festet sete,
andre glemmer å stramme til reimene etter at barnet er satt inn,
noen lar barna sitte uten sikring
og andre tar de på fanget.
På denne siden til trygg trafikk kan du lese om hvordan man bør være sikret

Nå kjører jeg bil for å komme hel frem til bestemmelsesstedet,
men alikevel så tenker jeg at et bilsete kan være en god forsikring.
Og min oppfordring til deg, om du er småbarnsforesatt,
sjekk om setet er forsvarlig sikret,
putt en finger mellom barnets skulder og reimene før du strammer til
og la for all del barnet sitte sikret (ALENE) i et sete som er tilpasset deres vekt og størrelse.

Men, tilbake til starten,
kan du ta deg i å tenke at det andre foreldre gjør er dumt?
Jeg trodde jeg var ganske god på å la være,
men jeg kjente jo at det ikke stemte..

Petrine :)